Avil tagget meg for noen dager siden, og ville at jeg skulle skrive om mine litterære helter. Og jeg har tenkt, men jeg må si jeg ikke har kommet på så mange, og samtlige tilhører barndoms- og tidlig ungdomslesning. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke kan komme på noen helter av denne kaliberen i bøkene jeg har lest de siste årene.
Helt 1. Jean Valjean i Victor Hugos Les Misérables.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg leste om Jean Valjean som barn/ungdom. Jean Valjean som ble dømt til fem års fengsel fordi han stjal et brød til sin sultne søster og hennes barn. Når han endelig kommer ut etter flere rømningsforsøk og til sammen 19 år i fengsel, nedbrutt og desillusjonert, møter han en biskop som dekker over for ham etter at Valjean stjal fra biskopen, og Valjean bestemmer seg for å endre sitt liv, og tar et nytt navn. Han blir en rettferdig fabrikkeier og borgermester, men blir gjennom hele boken forfulgt av forferdelig superslemme politiinspektør Javert. Jeg kan fremdeles gråte når jeg tenker på den sterke straffangen Valjean og den lille jenta han tar seg av, Cosette.
Helt 2. Emil i Lønneberget
Det er ingen tvil når jeg nominerer Emil. Kjenner vi oss ikke alle igjen i rampestrekgleden? Og at ting bare går så galt, selv om vi virkelig ikke mener det? Ingen vil vel av egen vilje sitte så mange ganger i Snekkerbua på én dag som det Emil gjør den dagen han hundregubbersjubileum. Og er det ikke noe fantastisk over julegildet han byr fattiglemmene på? Selv om han glemmer at det skulle være stort juleselskap i Katthult dagen etter? Kommandora (Er det ikke det hun heter?) får også sin straff av Emil. Rettferdigheten selv, det er Emil.
Helt 3. Ole Brumm
Hvem kan unngå å trekke fram en ganske enkel bjørn med liten forstand? Snille Brumm, som lager bursdag for triste Tussi, som leter etter haler, men som virkelig ikke har peiling på de lange ordene, og som egentlig er ganske modig når det bare gjelder å hente honning høyt i et tre? Jeg begynte å lese boken igjen nå i helgen, og det er virkelig hyggelig lesning. Bøkene om Brumm er veld verdt å hente fram, enten på engelsk, eller i Tor Åge Bringsværds supre oversettelse. Grom-Brumm.
En gang hadde jeg en nydelig emaljenål av Ole Brumm med hodet langt nede i en honningkrukke (og nå snakker jeg selvsagt om original-tegningene, av Ernest Shepard, ikke Disney-Brumm) men den har jeg dessverre mistet. Jeg kommer til å dele ut ti poeng til den som ville klare å finne en slik nål til meg igjen.
Siden jeg er så treg med å svare på dette, nevner jeg ingen konkret, for denne meme-en har spredd seg til veldig mange, men oppfordrer heller alle lesere til å skrive litt om sine litterære helter i en kommentar her i bloggen.
Russell Hoban: The mouse and his child
Om ikke lenge fortrekker jeg til litt halvvarmere strøk, og i den anledning tar også bloggen ferie. Det kan hende det dukker opp en og annen post utover sommeren. Om dere legger inn bloggen i en eller annen rss-leser, f.eks. bloglines, får dere jo hint om at jeg har postet, når jeg eventuelt gjør det. Det kan jo hende jeg skriver litt om de bøkene jeg har lest i det siste, men ennå ikke har omtalt. 
