Bookhouse girls

I anledning Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undsetdagene som begynner i morgen, velger jeg at junis tema er Fremtiden. Det er også festivalens tema.

Jeg vil spesielt trekke fram Margaret Atwoods Oryx og Crake, og Cormac MacCarthys The Road. Atwood "gjester" festivalen på torsdag. Utover dette anbefaler jeg folk å se på Litteraturfestivalens program for å la seg inspirere. God framtid og god festival!

(Det blir i år, som i fjor, festivalblogging i denne bloggen. Jeg reiser til Lillehammerbyen i ettermiddag med internett under armen. Vi sees!) 

Som overskriften antyder, blir neste måneds tema noveller. Eller det er vel ikke egentlig et tema, men heller en genrebegrensning. Uansett: Noveller er veldig i tiden - det virker som om det snakkes mer om noveller, men det er kanskje noe jeg innbiller meg? Kanskje det bare handler om at jeg har begynt å lytte?

Men det er jo veldig mye å ta av innen genren. For de som vil være tidsaktuelle, kan man trekke fram vinneren av Nordisk råds litteraturpris i år, Naja Marie Aidt, vant med sin novellesamling Bavian. Hun kommer til Litteraturfestivalen, forresten. Også en av nordmennene som var nominert, Merethe Lindstrøm, ble det for en novellesamling, nemlig Gjestene. En annen svært anerkjent novelleskrivende nordmann er Hans Herbjørnsrud, som også ble nominert til samme pris i 2002. Det er nesten vanskelig å nevne noen, for det er så mye å ta av. Sigurd Hoel, Johan Borgen, Barbara Gowdy, Kjell Askilsen. Ja, det er bare å velge.

Selv har jeg lenge vært dårlig på å lese noveller. Jeg har stort sett lest dem i et strekk, men denne gangen tror jeg at jeg skal lese en og en, og så heller lese noe annet mellom.  

Hvordan går det med de Afrika-lesende? Hva har du lest/hva leser du?

Min Afrika-bok er The Grass is Singing av Doris Lessing, men jeg har kommet sent i gang, og har et stykke igjen. Den virker bra så langt.

Som allerede annonsert skal aprils tema være Afrika.  For her er det mye, altså. Vi snakker om et helt kontinent, og ikke et hvilket som helst - Afrika er den nest største verdensdelen, som har over 20% av Jordens samlede areal. Afrika er tre ganger så stort som Europa. Selvsagt er det mye litteratur om Afrika eller av afrikanere.

Av skjønnlitteratur er min store favoritt er Barbara Kingsolvers Gifttreet, jeg leste den i fjor og har omtalt den her. Jeg har også lest Coetzees Vanære. Men det er virkelig mengder å ta av. André Brink har skrevet noe sånt som 17-18 bøker, og blant annet Before I forget, som jeg har planer om å lese i april. Barbara Gowdy har skrevet veldig vakkert om elefanten Mud i The white bone. John le Carré har skrevet Den evige gartner, eller hva med Alexander McCall Smiths bøker om Precious Ramotswe? Serien om The No.1 Ladies’ Detective Agency teller nå ni bøker.

Den ung nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie, som har skrevet bøkene Dyprød hibiskus og En halv gul sol kan kanskje også være et alternativ? Henning Mankell har også skrevet om Afrika i boken Beretning fra tidens strand. Ellers kan Zakes Mda nevnes (Måter å dø på), Athol Fugard (Tsotsi) og Ngugi Wa Thiong’o (Wizard of the crow), Alan Paton (Cry, The Beloved Country). Og selvsagt the grand, old ladies Nadime Gordimer og Doris Lessing.

Men det er også mye bra faglitteratur om Afrika. Selv har jeg akkurat lest en bok av Tomm Kristiansen. Men han er bare en av mange man kan lese:

Stephanie Nolen – 28 stories of AIDS in Africa
Ishmael Beah – En bedre dag i morgen
John Pilger – Frihet neste gang (handler om vestlig politikk i verden generelt, ikke bare Afrika)
Jarle Simensen – Afrikas historie
Kapuscinski – The shadow of the sun
Marinovich – The bang-bang club
Guest – The shackled continent
Mandela – Long walk to freedom

Kos dere med Afrika i april! 

For dere som ville være med på leseklubbtanken jeg lanserte 31. januar:

Hvordan går det med lesingen av den selvvalgte norske klassikeren?

Jeg trodde jeg hadde et ganske realt ordforråd, men nå har jeg kommet til kort. Hva i alle betyr ordet snoft? Vanart? Å ha let nemme? Skarvaktig? En hølke? Pauluner? Et skarn - skarnet? Å kjøve? Træskhet? Å tysse? Hamsuns språk er en øvelse for meg. Dette er kanskje ikke ord jeg kommer til å få arbeidet inn i det aktive ordforrådet, selv om håper jeg snart får en anledning til å bruke ordet skarvaktig.

Hamsuns nesten bibelske fortelling om nybrottsbonden Isak Sellanrå ga ham nobelprisen i 1920. Gjennom tre hundre tettpakkede sider følger vi Isaks harde arbeid med å bygge sin gård og dyrke sin jord. Og det er svært handlingspakket, før side 70 har Isak og hans fru Inger fått to barn, hun har drept ett og blitt sendt til Trondheim på straff. Her kan man ikke hoppe en halv side fram en gang uten at Isak har bygget en ny bygning, eller ryddet et nytt beite. Det er litt slitsomt, men slitet er nok mest Isaks og ikke mitt. Isak, og senere Inger etter at hun har kommet tilbake, dyrker jorden og driver bureisingen videre. Barna vokser til og Isak og Inger er heldige. Det går dem vel, nettopp fordi de dyrker jorden.

For de som ikke dyrker jorden går det ikke så godt. Ved et tilfelle oppdages det at det finnes et kobberfjell på Isaks eiendom. Og når det blir satt igang prøvedrift, er det mange, ja mest hele bygdesamfunnet, som setter sin lit til at de skal kunne leve godt av ringvirkningene av gruvedriften. Det går jo selvsagt ikke så bra med folket i bygden når gruvedriften legges ned. Isak satser ikke på å bære frukter annet enn av egen jord. Og det er her Hamsuns store kritikk ligger. Det moderne og liberale samfunnet, og kanskje også overfloden, korrumperer bonden, og fjerner ham fra det viktige, nemlig å dyrke sin jord. Reaksjonært sier du? Joda. Men man kan da se det bygdens skjebne som det som vil bli Norges når oljebrønnene går tomme. Hva skal vi gjøre da? Eller hva gjør vi om klimaendringene virkelig kommer og tar oss? Gå ut i skogen som Isak Sellanrå, grøfte i skogen og dyrke vår jord? En veldig god kronikk kan leses her.

Tidvis føles romanen som et eneste stort referenende res, og vi kommer ikke så langt under huden på de vi følger. Men så er det heller ikke meningen. Det føles ikke så nødvendig å studere føling alltid - Isak og Inger er fåmelte. Det er handlinger som driver denne romanen fram. Men Hamsun er også god på hentydninger:

" (…) ja, selv Katrine som varter op hjemme kunde underlig nok stikke til farn en femkrone en gang i vinter da det så mørkest ut. Det var pike, sa Brede, og han spurte ikke hvem hun hadde fåt sedlen av eller hvad hun hadde fåt den for."

Om noe plager meg i denne romanen, er det holdningen til samer som blir lagt for dagen. De to følgende sitatene kan vise hva jeg mener. Spesielt får jeg hetta av det siste.

Hæ? Fikk man lov til å skrive sånt i 1917? Og i tillegg få Nobelprisen for det? Jeg blir mektig provosert av sånt, men jeg skjønner jo at han snakker ut fra sin samtid. Og han snakker vel ut fra egen samtid i dette sitatet også? Skjønt jeg har vel ikke så mye vet og forstand når det gjelder gårdspriser jeg heller.

"(…) for er det noget kvindfolk ikke har så er det just dette at vet og forstand på gårdspriser det har de ikke."

Men sånn samlet? Jeg er glad jeg endelig har fått lest Markens grøde. Isak er jo ment å være Nordmennenes Nordmann, han skal være et forbilde og et slags ikon. Og romanen får meg til å tenke på alle karene og kvinnene som var pionerer og som brøt ny mark. Det får meg til å tenke på min morfar selv om han ikke var en nybrottsbonde. Men det får meg også til å tenke på min egen utilstrekkelighet om vi skulle måtte komme oss ut i skogen. Jeg ville vært så utrolig unyttig og fortapt.

Oppdateringer:

Soundtrack: Panda Bear "I’m not". Ikke den første kombinasjonen jeg ville tenkt på, men så ble det bare sånn. Panda Bear kan vel kanskje beskrives som Beach boys goes absurdia.
________________ 

Og for øvrig, for den nysgjerrige leser, er en paulun er et telt eller en baldakin. 
- Snoft har to betydninger: tvert, brått, plutselig, eller rent, formelig, fullstendig.
- Vanart betyr en slett, ond egenskap eller karakter.
- Let nemme betyr å ha rask oppfattningsevne, og god evne til å lære, eller som Norsk riksmålsordbok sier det "opfatningsmåte; åndslegning."
- Skarvaktighet beskrives som sjofelhet og nederdrektighet.
- Å kjøve betyr å kvele, mens å tysse betyr å hysje på.

Et skarn kan bety så mangt, men det er ikke positivt  - enten møkk, gjødsel, søppel, støv eller smuss. Usselhet eller elendighet, men det brukes også om sjofle og slette personer.

Nå er jeg i gang. Månedens tema er norske klassikere, og for meg ble boken Markens grøde, rett og slett fordi den var lettilgjengelig, og fordi jeg skal se de på teater om litt under en måned. Jeg har også planer om å lukte på Is-slottet av Vesaas.

Hvordan er ståa hos dere som skal samlese med meg? 

Noen av oss har snakket sammen og tenkt at det kunne være morsomt med en slags online-boksirkel. 

Mine/våre foreløpige tanker er som følger:

• Vi velger et tema. Forslagene kan komme fra lesere/meg/hvem-som-helst, pr. kommentar eller mail. Men til slutt bestemmer Diktatoren Siri.
• Alle velger en bok som passer innenfor temaet. Meningen er at temaene skal være så vide at de fleste kan finne en bok de har lyst til å lese som kan passe inn. Et litt klissete eksempel: Kjærlighet. Veldig, veldig mye vil vel kunne passe inn der.
• Vi leser en bok i måneden, eller annen hver måned om det er for ofte med én. Kommentarer mottas med takk.
• Rapportering kan skje i bloggen for de som ønsker det. Det behøver selvsagt ikke være mer enn å si hva man leser om man ikke vil si mer.

marte, som ofte kommenterer i bloggen, og undertegnede har hatt en prøvemåned. Vi valgte oss temaet "canadiske forfattere" og tilfeldigvis ville begge lese Michael Ondaatje. Jeg valgte The English Patient, som jeg ikke har lest før, og marte leste hans nyeste bok Divisadero. (Omtalen min av The English Patient kommer en av de neste dagene.)

For februar måned kunne jeg tenke meg temaet "Norske klassikere". For å gjøre temaet så vidt som mulig synes jeg folk selv kan få velge hva de synes er en klassiker. Hva synes leserne? Dersom noen ønsker det kan jeg sikkert komme med tips til noen aktuelle norske klassikere.