Mia er 17 og står på terskelen til å ta store og viktige valg for livet sitt. Hun er en habil cellist, og har kommet inn på et prestisjetungt studium. Men så er det familien, den lille broren og foreldrene som hun har et godt og nært forhold til. Og ikke minst kjæresten Adam. For om hun skal studere må hun reise langt - vil forholdet til Adam tåle det? Bandet han spiller i er nemlig i ferd med å ta av. Kommer de til å få tid til hverandre?
Det som endrer alt er akkurat denne dagen. Når den er over er ikke Mias familie det den var. Mia er alene igjen. (eller er hun det?) Hun holdes i kunstig koma, og ser tilbake på livet fram til dette. Hun snakker om foreldrene og broren, om sitt elsk-forhold til celloen, og ikke minst om sitt forhold til Adam og venninnen Kim. Er det nok som kan holde henne igjen, eller vil det være enklere og bedre å få lov til å gi slipp?
Dette er en vakker bok, som like gjerne kan leses av voksne som ungdom. En av de bedre "livet, døden og kjærligheten"-bøkene på en stund. Jeg likte den godt nok til å miste toget den morgenen jeg var nesten-ferdig. Den er befriende lite sentimental, og vil være med meg en god stund.
Denne omtalen er en del av en "bloggturné", som er en del av forlagets markedsføring av boken. Hvis du vil lese flere omtaler, kan du begynne med Reidun Beate, som omtalte i går. I morgen vil du finne en ny hos Mia Isabella. Du kan til og med følge turnéen på Fjaseboka. Virru værra med, så heng på!
