Dag én har passert. Vi har hatt første vakt på festivalkontoret. Stressende, og fantastisk morsom. Undertegnede har vært på tv, og har også vært scenearbeider under den nydelige åpningsforestillingen. Det er mye å si om den, men jeg hadde litt hjerteklapp for alle oppgavene jeg skulle gjøre. Alle og alle, ikke mange, men mange nok for en urutinert scenearbeider.
Over her kan planlegging av dagen beskues. Vi krysser av for Oversettertimen med Ragnar Hovland, om å skremme barn skikkelig. Vi krysser av for Berit Bildøen, og jeg skal prøve å få med meg fantastiske The terrible infants i kveld.
Først så vi Ragnar Hovland i Søndre Park, i serien som kalles Oversettertimen. Det høres kjedelig ut, men det er virkelig ikke det. Hovland og kjedelig finnes ikke i samme setning. Han snakket om barn og hva som skremmer dem. Han snakket om folkeeventyr og at noen av dem skremte ham, og nesten lagde sår i sjelen hans. Selv har jeg fremdeles skader etter Kjæresten i skogen, men det var ikke noe annet eventyr jeg heller ville høre.
Så hørte vi Brit Bildøen som leste et essay om Amalie Skram, som dessverre ikke ble med i Kanon som det norske folk stemte fram i fjor. Og jeg kjenner at jeg må hjem og finne fram både Hellemyrsfolk og På St.Jørgen.
Nå er det snart forferdelige barn i Maihaugsalen. Jeg gleder meg sånn.
Kvart år tenker eg at neste år skal eg reise dit. Kjekt å få med oppdateringar for meg som er heime også.
Comment by bai — May 27, 2009 @ 9:07 pm
åh, jeg skulle så gjerne vært der, men timingen er ikke ideell for en frk studine som meg :/
Comment by vaarloek — June 2, 2009 @ 1:08 pm