Jeg legger nå fra meg Victoria Hislops Øya. Jeg klarer ikke en side til. Etter å ha stavret meg til side 70, holder det. I bøtter og spann. Jeg er allerede lei av å ikke få lov til å tenke en tanke selv, alt skal beskrives for meg - det er "dunkle rom, og "sørgmodig muldyr" hvor jeg enn leser. Det er klissent og lite originalt. Men rett skal være rett, det virker som om den historiske delen jeg nå har kommet til er bedre enn den grusomme samtidsdelen.
Jeg vet mange har lest og likt veldig godt, men jeg er altså ikke blant dem.
















































Velkommen etter! Jeg holdt på å dø av den historien, led meg bare gjennom fordi jeg hadde lånt den av svigermor
Comment by kristin — April 30, 2009 @ 5:47 pm
Det är bra gjort att lägga bort boken. Efter 70 sidor vet man om den är värd att fortsätta i eller ej. Livet är för kort för att slösa på dåliga böcker!
Comment by Jenny B — April 30, 2009 @ 8:50 pm
Kristin: Så den kommer seg ikke? Det er min store skrekk - at den bare et par sider skal omforme seg til en genial roman, og så går jeg glipp av det.
Comment by Siri — April 30, 2009 @ 8:56 pm
I min omtale av fjorårets leste bøker kalte jeg denne “Opp som en løve, ned som en fell” Hadde det ikke vært for at jeg var på ferie og ellers fri for lesestoff hadde jeg aldri orket å lese den ferdig. Og jeg skal ikke prøve meg på hennes nye om Spania.
Comment by Greta Hysvær — May 6, 2009 @ 1:29 pm