SecretHundreårige Roseannne har bodd omkring halve livet på et sinnsykehus (Kan man si det? Man kan i alle fall ikke si asyl? Eller dårekiste?), og nå, når sykehuset skal rives, og psykiateren på stedet skal finne ut av pasientenes videre skjebne, blir han også oppmerksom på Roseanne. Han er overrasket over hvor lite det finnes om henne i sykehusets arkiver, og bestemmer seg for å finne ut alt han kan. Vi følger derfor delvis hans opprulling av Roasannes liv, men vi får også  Roseanne beretning, helt uavhengig av dette.

Roseannes historie er den som jeg nok vil huske denne boken for. Den er vár og poetisk, og vakker. Veldig vakker. I alle fall språklig. For Roseannes liv er ikke akkurat like vakkert. Og tidvis er det tydelig at hun skriver om minnene sine når de blir for vanskelige å takle. Det nøstes opp en ganske fæl historie.

The Secret Scripture var nominert til Bookerprisen i fjor, og jeg kan ikke forstå hvorfor den ikke vant. Det eneste jeg kan utsette på den er slutten, som ikke når like høyt som resten av romanen. Den kunne blitt helt stjerneklasse. Men den er altså veldig lesverdig til tross for dette. Løp til biblioteket eller til butikken og kos deg med Barrys vakre språk.