Bookhouse girls

Hundreårige Roseannne har bodd omkring halve livet på et sinnsykehus (Kan man si det? Man kan i alle fall ikke si asyl? Eller dårekiste?), og nå, når sykehuset skal rives, og psykiateren på stedet skal finne ut av pasientenes videre skjebne, blir han også oppmerksom på Roseanne. Han er overrasket over hvor lite det finnes om henne i sykehusets arkiver, og bestemmer seg for å finne ut alt han kan. Vi følger derfor delvis hans opprulling av Roasannes liv, men vi får også  Roseanne beretning, helt uavhengig av dette.

Roseannes historie er den som jeg nok vil huske denne boken for. Den er vár og poetisk, og vakker. Veldig vakker. I alle fall språklig. For Roseannes liv er ikke akkurat like vakkert. Og tidvis er det tydelig at hun skriver om minnene sine når de blir for vanskelige å takle. Det nøstes opp en ganske fæl historie.

The Secret Scripture var nominert til Bookerprisen i fjor, og jeg kan ikke forstå hvorfor den ikke vant. Det eneste jeg kan utsette på den er slutten, som ikke når like høyt som resten av romanen. Den kunne blitt helt stjerneklasse. Men den er altså veldig lesverdig til tross for dette. Løp til biblioteket eller til butikken og kos deg med Barrys vakre språk.

I godt og vel et år, kanskje halvannet, har jeg begynt på Before I forget. Flere ganger. Jeg vil til og med si jevnlig, men det er først nå jeg tok tak og kom meg over den vakreste inngangssetningen jeg noen gang har lest. Det er ofte vakkert i Before I forget. Den første setningen rev meg i biter. Vakkert og veldig trist.

Vi møter Chris etter at Rachel er død, under et år etter at de ble kjent. Og Chris bestemmer seg for å fortelle historien deres, før han glemmer. Han forteller sin egen historie, og Chris’ historie er en historie med kvinner. Mange kvinner.Den viktigste historien er likevel at han ved å fortelle sin egen historie, også forteller Sør-Afrikas historie de siste søtti år. Fra opplevelser med en kusine i et fikentre, til forfølgelsene på grunn av sin liberale holdning under apartheid-regimet, til landflyktighet og retur til hjemlandet og demokratiet som var i emning.

Historiene er så elegant flettet, selv om jeg til tide blitt litt overgitt over den enorme mengden kvinner som bare flagrer gjennom Chris’ liv. Men jeg skjønner jo hvorfor de er der. Chris’ historie ville ikke vært den samme uten. Chris ville ikke vært den samme uten alle kvinnene. Og han elsker dem, lar seg bevege, forføre og, ja, du vet…

Min første Brink-bok, blir høyst sannsynlig ikke den siste.