Sheridan Hay: The secret of lost things
Min førjulstid var preget av antikvariater, tapte Melville-manuskripter og veldig spesielle mennesker. Litt vel oppkonstruert spesielle. Om du har sett Funny Face kan du tenke deg bokhandelen Audrey Hepburn jobber i før hun blir kidnappet inn i motemanequin-verden. Så ganger du stedet med ti, fyller opp snåle individer, og slenger til en dæsj "vi leter etter en fantastisk, ukjent, uhyre verdifull roman" og vips har du The Secret of lost Things". Det er rart at så mange skal kastes sammen på ett sted, og så kommer temmelig normale Rosemary og setter alt på hodet. Mulig hun forrykker balansen, for etter henne kan nok ingenting bli som før.
Etter at morens død er tasmanske Rosemary alene i verden, og reiser til New York på oppfordring av morens venninne. Romanens start er litt treig egentlig, og alt tar seg opp når Rosemary kommer til bokhandelen Arcade, og beskrivelsene fra bokhandelen er i og for seg morsomme nok. Men så begynner det å handle om et tapt Melville-manuskript, og etter det dør interessen min. Og dette er jo et paradoks, siden det er her forfatteren tydelig har ønsket at spenningen skal ligge. Jaja.
Anbefales? Nei, kanskje ikke. Men den er godt likt av en bråte bokbloggere rundt om, og den er jo ikke uten egenskaper. Det tok bare ikke av for meg.
Tok ikke av for meg heller. Deler av den er veldig fin, og beskrivelsene av de som jobber i bokhandelen er morsomme - om enn litt overdrevne. Men siste halvdel var bare merkelig og kjedelig.
Comment by marte — January 8, 2009 @ 3:17 pm
Greit, men da stoler jeg på deg, og styrer unna den boka.
Kan du anbefale en annen roman med handlingen lagt til antikvariat- eller bokhandel?
Comment by Dipsolitteraten — January 8, 2009 @ 9:09 pm
mmmm… Audreys bokhandel i Greenwich Village…
Comment by Glamourbibliotekaren — January 8, 2009 @ 10:05 pm
Dipsolitteraten: Den første jeg kommer på er 84 Charing Cross Road av Helene Hanff. Den kjenner du til, tenker jeg? Jeg synes brevene mellom Helene Hanff og Frank Doel formidler en glede over litteraturen. Men om det er fiksjon du er ute etter, skal jeg ta på meg tenkehatten, og eventuelt komme tilbake til det.
Comment by Siri — January 9, 2009 @ 7:09 am
Jeg vil oppfordre leserne til å komme med tips til Dipsolitteraten. Kjenner du noen bøker fra bokhandler/antikvariater?
Comment by Siri — January 9, 2009 @ 12:20 pm
Denne grep ikke meg heller. Jeg ble mektig skuffet. Men så hadde jeg kanskje litt for høye forventninger - ut fra beskrivelsen av denne romanen trodde jeg at alt lå til rette for en fantastisk leseopplevelse…
Comment by Jorid — January 14, 2009 @ 7:50 pm
Sånn med en gang jeg så den framsida, fikk jeg lyst til å lese boka. Men når jeg leser det du skriver, får den heller ligge. Selv om jeg er intenst glad i antikvariater, må det mer enn et søk etter et manuskript til for at jeg skal kaste meg over en bok, tror jeg.
Comment by Ståle — February 28, 2009 @ 4:20 pm