På Oktober, Pax og Samlagets bakgårdssalg skulle jeg selvsagt ikke ha en eneste bok. Jeg skulle bare se. As if. Det ble både Murakami, Jon Fosse, Ragnar Hovland, og altså Anna Gavalda. Og det selv om det var tre dager til lønning.
Jeg skrev om novellesamlingen "Eg vil at nokon skal vente på meg" i fjor en gang, og da mente jeg at jeg kom til å huske den en stund. Og det stemmer. Novellene jeg da trakk fram har satt igjen klare bilder i hodet mitt. Jeg husker dem godt fremdeles.
Men "Eg elska ho" handler altså om Cloé, hvis mann Adrien har forlatt henne og deres to døtre. Cloé er naturlig nok knust, og Adriens far, Pierre, tar med seg Cloé og døtrene hennes til sommerhuset, hvor Pierre er vokst opp - et hus Cloé elsker, og som hun vet det er siste gang hun kan besøke.
Cloés forhold til Pierre er ikke lett; hun mener han ikke har vært den beste faren, at han har vært sur og grinete og lite fornøyd. Og når han også forsvarer at Adrien har gått fra henne for en annen kvinne, blir det naturlig nok litt drøyt for henne. Men etterhvert åpner den sky og vanskelige Pierre seg, og forteller om et valg han tok i sitt liv. Han valgte nemlig å bli hos kone og barn, etter å ha møtt en annen kvinne han elsket.
Den stakkars lille romanen er lavmelt og stillfaren, og består stort sett av dialogen mellom Cloé og Pierre; man må høre godt etter. Det henger ikke helt i hop hele tiden, men i sum synes jeg Gavalda beskriver dette godt. Spesielt vil jeg trekke fram et brev, eller kanskje en liste, Pierres elskerinne skriver til ham; en liste over alt hun gjerne skulle gjort sammen med ham. Så vakkert og så trist. Jeg gleder meg til "Saman er ein mindre aleine", som de fleste mener er bedre.
Når jeg nå sitter og googler litt, ser jeg at karie har lest den samme for bare noen dager siden. Så rart. Eg og du, karie, eg og du.
________________
Update:
En ting som irriterer meg grenseløst er alle prikkene. Hele tiden. … etter så mange setninger. Helt unødvendig. Fnys.






















































Dette var en flott blogg. Jeg skal følge med her, for jeg ser at vi har en del like interesser.Anna Gavalda står høyt på ønskelisten min også. Men først må jeg gjøre meg ferdig med Charlotte Isabel Hansen.
Comment by Ingrid — September 23, 2008 @ 6:27 pm
Det er ikke sikkert Leselama vil bli forvekslet med meg.:) Jeg har i hvertfall sørget for å endre signaturen min til KariE, slik den var tidligere, når jeg holdt til på blogspot. Beklager at jeg lager krøll med flyttinga mi.
Ellers liker jeg wordpress godt, så nå tenker jeg at jeg holder meg i ro.
p.s Jeg hadde ikke lagt merke til alle prikkene, men nåtte ta en kikk etter å ha sett din kommentar. Du har rett de er mange,….. (hadde jeg nær sagt)
Comment by karie — September 23, 2008 @ 8:37 pm
Ingrid: Tusen takk! Jeg er spent på Charlotte Isabel Hansen, men vet ikke om jeg våger meg på den. Den har vel fått litt blandet tilbakemelding?
Karie: Oj. Det var dumt. Jeg retter posten.
Comment by Siri — September 24, 2008 @ 5:38 am
Jeg syntes jo det var rart at leselama hadde endret utseende på hele bloggen siden sist jeg var der.
Comment by Siri — September 24, 2008 @ 5:47 am
Språket irriterar meg i den norske oversetjinga, alle korfor’ane og andre idiotord øydelegg. Men det er jo ikkje Gavalda si skuld, stakkar.
Comment by Hydra — September 24, 2008 @ 12:28 pm
Jeg hadde egentlig skrevet et avsnitt om dette, men så tok jeg det bort. Det var faktisk en temmelig irriterende oversettelse, ja.
Hydra: Er den andre romanen like irriterende oversatt?
Comment by Siri — September 24, 2008 @ 12:33 pm
Eg har lest to Gavalda-bøker, med same norske irriterande oversetjar.
Comment by Hydra — September 25, 2008 @ 11:28 am
Eg tykkjer Eg elska ho er den dårlegaste av bøkene av Gavalda. Men omsetjinga tykkjer eg er heilt super! Novellesamlinga Eg vil at nokon skal vente på meg er omsett av Ragnar Hovland, medan dei to romanane er omsett av Tove Bakke. Eg tykkjer begge har gjort ein glitrande jobb.
Comment by Tove — September 27, 2008 @ 6:51 pm
Jeg synes Saman er ein mindre aleine er mange hakk bedre enn Eg elska ho. Leste førstnevnte først, og ble skuffa over sistnevnte.Så du leser i riktig rekkefølge
Comment by Grete — October 3, 2008 @ 11:12 am
Dette var ein flott blogg med mange gode bøker som skal opp på leselista mi. Takk for inspirasjon - eg kjem tilbake.
Comment by Bai — October 4, 2008 @ 5:04 pm
Så hyggelig at du synes det, Bai. velkommen skal du være når du kommer tilbake.
Comment by Siri — October 7, 2008 @ 4:39 pm
Jeg blir litt gal av prikkprikkprikk generelt - jeg kjenner flere som konsekvent bruker tre prikker istedet for et punktum mellom HVER ENESTE SETNING når de skriver mail
Comment by glamourbibliotekaren — October 9, 2008 @ 7:56 am
Så utrolig, utrolig slitsomt! Tre punktum passer bare når man skal vise at noe er utelatt. Sånn: (…).
Comment by Siri — October 9, 2008 @ 7:58 am
Denne må jeg lese. Leste “Saman er ein mindre aleine” i sommer og syntes den var kjempefin!
Comment by Kathleen — October 20, 2008 @ 8:58 am
Bra blogg! Tenk at det tok så lang tid før eg oppdaga den.
Er einig i at “Saman er ein mindre aleine” er betre enn “Eg elska ho”, men om eg huskar rett er det ei tidligare bok, så det er jo bra at Gavalda utviklar seg. Gledar meg til den siste boka hennar kjem på norsk, også oversatt av Bakke, som eg personleg synest har gjort det betre enn Hovland når det gjeld desse bøkene. Og det er betre at Hovland har tid til å skrive sine eigne bøker enn å oversette?
Comment by margrete — January 7, 2009 @ 7:53 pm