Hugo CabretBegynnelsen av september har passert, og det er på tide å omtale hemmeligboken. Personen jeg skulle gi denne boken til har fått den for lengst, og hun hadde den selvsagt fra før. Det er ikke så rart, for alle som beveger seg i billedroman-landskapet, har sikkert fått med deg denne vakre boken. Om den da er billedroman? Jeg vet ikke hvilken kategori jeg skal sette den i. Kanskje den er en perle som ikke kan settes i noen bås? Den ligger i alle fall i et grenseland mellom billedbok og roman, og sjangermiksen er bare et pluss. Jeg ser at den er regnet som en barnebok, men jeg har gitt den til både 20-åringer og andre som har et litt åpent sinn. Egentlig skulle jeg gjerne gitt denne til alle jeg kjenner, og jeg anbefaler den absolutt som julegavebok.

Men den er altså virkelig en perle. Selznicks historie om den foreldreløse Hugo Cabret, som lever i veggen på Paris’ jernbanestasjon på trettitallet, treffer en i hjertet om man er ti, tyve eller seksti. Tror jeg. (Selv er jeg hverken, men jeg ble i alle fall truffet.) Boken handler også om den franske filmskaperen George Méliès, som blant annet lagde filmen Le Voyage dans la lune, som du kan se her. Den handler om mekaniske figurer, vennskap og magi.

Det er absolutt verdt å ta en titt på bokens hjemmeside. Se også en omtale her.