festivalkontor

 Se det fantastiske været! På bildet ser du festivalkontoret på hotell Breiseth. Om du bestemmer deg for å komme hit på helgebesøk, vet du hvor du skal gå.

Gjelsvik

I går ble jeg opplyst om Margaret Atwood i festivalens geniale Opplysningstids-serie. Man har lov til å innrømme at man ikke vet alt. I år kan man opplyses om futuristene, Atwood, Frankenstein (uten sammenligning forrøvrig), Doris Lessing, Jules Verne, Mircea Catarescu (jeg vet det skal være fnutter over a-ene, men jeg får dem ikke fram), Gaétan Soucy. De to siste vet jeg ingenting om, og dessverre får jeg ikke vært med på programmet. Det er ikke alt man får med seg som frivillig. Atwoods oversetter Inger Gjelsvik snakket generelt om Atwoods forfatterskap, hennes arbeid for den kanadiske litteraturen og ikke minst om hennes framtids-romaner En tjenerinnes beretning og Oryx og Crake.

 

Aidt, LindstrømFra det deilig kjølige biblioteket, hvor Gjelsvik foredro, beveget jeg meg til ilden i Kafé Banken. En skrekkelig varm time med Naja Marie Aidt, vinner av Nordisk råds litteraturpris, og en av de norske nominerte Merethe Lindstrøm.

Aidt snakket om bakgrunnen for at hun begynte å skrive sin bok Bavian. Hun var uroet over den økende egoismen i Danmark, egoismen og det økende behovet for å prestere. Der man tidligere kunne skylde på samfunnet, er alt ens egen feil. Man har bare seg selv å skylde på.

Det som traff meg mest av det Lindstrøm sa, var at hun syntes lesepresset i samfunnet er så stort. Man skal lese så mye hele tiden. Og her må jeg jo si jeg føler meg skyldig. Jeg pusher jo bøker så godt jeg kan, og leser og leser for å oppdatere denne bloggen.  

Etter Aidt og Lindstrøm hadde jeg en liten pause, med et årsmøte, før jeg løp ned til Littfest med Inger Bråtveit og Jenny Hval (aka Rockettothesky); "Frå Mummy Big til Medea". "En historisk improvisasjon over kivnneskikkelser fra greske tragedier til en forvrengt androgyn lydmaterialitet" står det i programmet. Intet mindre.

Senere så vi Sell-out Space girls (aka The All Pourpose Submarine Panhandlers) på Brenneriet. Det var nydelig, apokapyptisk club, elektronika støy-jazz. Vakkert. En stormtrooper trasket rundt og danset litt med Vigdis Hjorth.