Pianostemmeren Edgar Drake er spesialist på Erhard-flygler i 1880-tallets London, og når Den britiske hær ønsker at han skak reise til Burma, langt inn i jungelen, for å stemme et flygel som tilhører en offiser, kan han ikke annet enn å reise. Der inne i jungelen sitter en smått legendariske offiseren Anthony Carroll, som er den eneste som har klart å holde en post på Shan-platået - en viktig utpost mot franskmennenes Indokina. Og når hæren er avhengig av en mann, sender de gladelig både flygler og pianostemmere. Det er et sterkt politisk bakteppe her, det er musikk, en vakker kvinne og alt man trenger for å lage en stor roman.

Og den da 26-årige debutanten Daniel Mason er en veldig god skildrer. Det skal han ha. Hans beskrivelser av natur, jungel og mennesker er ypperlig, og trer virkelig ut fra siden. Det blir bare litt mye for meg.

I lang tid har denne stått i hylla, sikkert i to år. På et vis ønsker jeg at jeg hadde latt den stå - da ville den fremdeles kunne lovet meg god lesetid. Nå vet jeg at jeg kjedet meg og at jeg ikke gidder å tenke stort mer over den. Jeg er overrasket over at den ikke ga meg mer. Flere jeg kjenner, som jeg ofte liker de samme bøkene som, har likt den. Det er bare det at Edgar Drakes skjebne ikke føles som om den angår meg, og jeg lar meg vanligvis bevege av mye, men Edgar blir litt anemisk og tafatt for meg.