GentsFor en tid tilbake var det nesten et lite oppløp om denne lille romanen av Warwick Collins. Stort sett alle de britiske bloggene jeg leser, snakket varmt om den. En stund mistenkte jeg at det var "venne-rosing" - en av bloggerne nesten alle kjenner til i England, Scott Pack, jobber/jobbet nemlig for utgiveren Friday Project. Det hele så litt ut som en farsott, og det var nesten litt massehysterisk. Men jeg måtte jo prøve likevel, og glad er jeg for det.

Romanens hovedperson, Ezekiel Murphy, Ez, har vært arbeidsledig en tid, og har endelig fått jobb som vaskemannskap på et offentlig toalett. Ez er, som både sjefen, Mr. Reynolds og kollegaen Jason, fra Jamaica, men de har likevel svært forskjellige syn på livet. Ez oppdager, ikke uten undring, etter en stund at toalettet blir brukt til mer enn ett formål:

"When Ez looked again there were two pairs of shoes in the nearest cubicle, facing each other. As he watched, one pair of shoes turned the other way."

I utgangspunktet forsøker de tre, absurd nok, å jage mennene om hygger seg på toalettene ved å slå føttene deres med en stokk, men etter at kommunen har sett seg lei på klagene fra andre brukere av toalettet, må de tre iverksette hardere tiltak. Og det får litt andre konsekvenser enn både kommunen, Ez og kollegene hadde ventet.

Dette er en virkelig kort liten snutt av en roman, bare 140 sider, og med dobbelt linjeavstand. Men alt den rommer! Rasisme, homofobi, toleranse, synd og skam. Og virkelig gode bilder på Ez’ familieliv. Jeg er overveldet over at man kan lage så mye ut av så få ord.

Forlaget The Friday Project hadde planer om å utgi tolv romaner av Warwick Collins i år, en i måneden, og jeg håper jo fremdeles at de kommer til å gjennomføre, selv om det kan se ut til å spøke for dem i denne artikkelen i The Guardian.