Russell Hoban: The mouse and his child
Som allerede annonsert skal aprils tema være Afrika. For her er det mye, altså. Vi snakker om et helt kontinent, og ikke et hvilket som helst - Afrika er den nest største verdensdelen, som har over 20% av Jordens samlede areal. Afrika er tre ganger så stort som Europa. Selvsagt er det mye litteratur om Afrika eller av afrikanere.
Av skjønnlitteratur er min store favoritt er Barbara Kingsolvers Gifttreet, jeg leste den i fjor og har omtalt den her. Jeg har også lest Coetzees Vanære. Men det er virkelig mengder å ta av. André Brink har skrevet noe sånt som 17-18 bøker, og blant annet Before I forget, som jeg har planer om å lese i april. Barbara Gowdy har skrevet veldig vakkert om elefanten Mud i The white bone. John le Carré har skrevet Den evige gartner, eller hva med Alexander McCall Smiths bøker om Precious Ramotswe? Serien om The No.1 Ladies’ Detective Agency teller nå ni bøker.
Den ung nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie, som har skrevet bøkene Dyprød hibiskus og En halv gul sol kan kanskje også være et alternativ? Henning Mankell har også skrevet om Afrika i boken Beretning fra tidens strand. Ellers kan Zakes Mda nevnes (Måter å dø på), Athol Fugard (Tsotsi) og Ngugi Wa Thiong’o (Wizard of the crow), Alan Paton (Cry, The Beloved Country). Og selvsagt the grand, old ladies Nadime Gordimer og Doris Lessing.
Men det er også mye bra faglitteratur om Afrika. Selv har jeg akkurat lest en bok av Tomm Kristiansen. Men han er bare en av mange man kan lese:
Stephanie Nolen – 28 stories of AIDS in Africa
Ishmael Beah – En bedre dag i morgen
John Pilger – Frihet neste gang (handler om vestlig politikk i verden generelt, ikke bare Afrika)
Jarle Simensen – Afrikas historie
Kapuscinski – The shadow of the sun
Marinovich – The bang-bang club
Guest – The shackled continent
Mandela – Long walk to freedom
Kos dere med Afrika i april!
Og glem nå ikke Alexandra Fullers selvbiografiske oppvekstroman, som jeg skrev om i min blogg den 5. januar. Ekstra interessant nå med valget i Zimbabwe. Denne boka handler jo om da Rhodesia fikk selvstyre og ble Zimbabwe.
Comment by Glamourbibliotekaren — March 30, 2008 @ 12:01 pm
Nemlig. Det er virkelig masse å ta av, folkens. Og kom gjerne med forslag!
Comment by Siri — March 30, 2008 @ 8:22 pm
Oj, det var mange fristelser, ikke lett å velge! Jeg er straks ferdig med Bondestudentar (kom i god klassikerfres) og klar for en afrikansk utfordring. Et forslag i tillegg til deres mange gode er Chinua Achebes Mønsteret rakner (Things fall apart) fra 1958. Den ble gitt ut på nytt i Verdensbiblioteket i 2002 (norsk utgave). Den skildrer stammeliv og tradisjoner i Ibo-stammen gjennom hovedpersonen Okonkwo, og om hvordan nye tider kommer med hvite misjonærer. Anbefales.
Comment by Mari — March 31, 2008 @ 1:04 pm
‘Dyprød hibiscus’ og ‘Måter å dø på’ har jeg lest med stor glede og utbytte. Den siste til og med to ganger, og det syntes jeg var godt anvendt tid. Den kan like godt kalles ‘Måter å overleve på’
Comment by Titta — March 31, 2008 @ 7:30 pm
Takk for nyttige tips folkens. Jeg fikk selv lyst til å lese Achebes Mønsteret rakner.
Ah, det er så mye men vil lese!
Comment by Siri — April 2, 2008 @ 9:31 am
Afrika er superspennende! André Brink har jeg på “skal lese-lista” mi. Kan hende rekker jeg det i april…
Både “Vanære” og “Gifttreet” har jeg nikost meg med, men er kanskje ikke like begeistret for Alexander McCall Smiths bøker selv om andre skryter massivt av dem.
Skrekkelig mange gode afrikanske tips her btw.
Inspirerende!
Comment by leselama — April 2, 2008 @ 5:11 pm
Holder på med An instant in the wind av André Brink, og den er akkurat like poetisk og brutalt vakker som de andre bøkene hans jeg har lest. Anbefales! Skal også prøve å få tid til Mønsteret rakner av Achebe, den regnes jo for å være en av de viktigste afrikanske romanene.
Comment by marte — April 12, 2008 @ 5:05 pm
Å, ja! Gribbenes land (’An instant in the wind’)er så nydelig! Første gang jeg leste den ble jeg fullstendig fortrylt. Jeg syns den står i en særstillling i Brinks forfatterskap, også fordi hovedhandlingen nesten er hevet over tid og sted: to mennesker uten felles språk eller felles kulturelle koder befinner seg alene i en diger villmark.
“En terrorhandling” er en annen over gjennomsnittet god roman av Brink. Men den er stor og litt langdryg. Imidlertid er der en ‘miniroman’ bak i boka som følger en boerfamilie gjennom flere århudrer, og den anbefales varmt som introduksjon til både denne romanen, og til all lesing av bøker med handling hentet fra Sør-Afrika.
Jeg er ikke i lesemodus, for tiden, men har Afrika i hodet på billed- og lyd-nivå, og slipper nok noe slikt fra meg på bloggen min om kort tid.
Comment by Titta — April 18, 2008 @ 9:40 am