Russell Hoban: The mouse and his child
Gjennom den første tredjedelen av What I loved var jeg ikke hundre prosent overbevist over at dette var en bok jeg orket å jobbe meg gjennom. Men det var virkelig nok i den til å overtale meg til å fortsette. Og etter vendepunktet kunne jeg bare ikke slutte, for da var jeg helt oppslukt, selv om jeg for første gang på lenge følte behov for å slå opp veldig mange ord i ordboka. For Siri Hustvedt har et ordforråd av en annen verden.
Romanens forteller, Leo Hertzberg, er en analysator - han vurderer, analyserer og gjennomgår sine 25 år som kunsteren Bills nære venn. Leos og Bills familier bor i samme blokk og deler hverdag, fest og ferier, og ikke minst deler de kunsten. Leo er kunsthistoriker og vennskapet mellom de to mennene innledes når Leo kjøper et av Bills tidlige bilder. Gjennom Leo får vi en gjennomgang av Bills kunst, og dette er det en del som har reagert på - de synes det er for langt og for mye, men jeg ser denne refereringen som viktig. Vi blir kjent med Bill på en spesiell måte gjennom kunsten hans.
Det er en roman spekket med informasjon om kunst, hysteri og anoreksi, og det kan vel bli altfor mye om du ikke er interessert nok. Dagbladet skrev i sin tid at romanen var "spennende, men klisjéfylt", og var ikke helt begeistret. Jeg er ganske begeistret. Jeg får vondt i hjertet av å lese om Leo og hans kones reakson på sønnens død, hvordan forholdet deres løses opp, og hvordan Bills familie takler deres sønns løgner og liv rett over grensen til det lovlige.
Hvis du tror du kan tåle utlegninger om New Yorks kunstliv på 80-tallet og om hysterikerne på Salpêtrière, vil jeg anbefale at du forsøker deg på What I loved, og om du gjør det håper jeg du kommer deg over den første 1/3-delen, for det som kommer etterpå er "hur bra som helst".
Oisann du leser jommen meg mye bøker ser det ut til. Er morro det. Hva er favoritt boken din, hvis du skulle anbefalt bare 1, hva ville det blitt?
Comment by astrid — March 28, 2008 @ 10:31 pm
Tack för recensionen! Den här boken vill jag gärna läsa någon gång. Så bra att du skriver att den tar sig efter första tredjedelen: sådant är bra att veta om boken känns trög i början.
Comment by Jenny B — March 28, 2008 @ 11:28 pm
Åh, denne er fin - en ordentlig favoritt. Og nå har hun jo nettopp kommet med en ny, The Sorrows of an American, som nok også er god, etter hva jeg har hørt.
Comment by Spectatia — March 29, 2008 @ 7:08 am
astrid: Åh, det er alltid vanskelig å anbefale bare én. Men om jeg skulle anbefale bare en av de jeg har lest de siste årene, tror jeg det må være The Road av Cormac McCarthy. Så vidt jeg vet er den dessverre ikke utgitt på norsk, men den er skrevet slik at de fleste som har hatt engelsk på skolen ville klare å lese den.
Jenny B.: Hyggelig at du liker omtalen min. Og jeg er helt enig at informasjonen om treig start og lignende er veldig viktig.
Spectatia: Jeg har også hørt at den er veldig bra, men jeg har hørt av andre at den ikke tar av helt. Jeg tror nok jeg skal lese den selv en gang, men jeg løper ikke avgårde i dag, tror jeg.
Comment by Siri — March 29, 2008 @ 8:32 am
Dette er min beste bokopplevelse noensinne!! ennå bedre enn å lese en bra bok vil jeg si
Comment by mille — March 29, 2008 @ 3:46 pm
Kanskje elsker jeg Siri Hustvedt`s bøker uforbeholdent, jeg er i hvert fall så enig så enig med deg i din omtale av boken, den begeistrer. Jeg nyter bøkene hennes, og Paul Auster sine, som jeg opplever som familiære, ordforåd og miljøet deres fenger veldig. Leser siden din jevnlig.
Comment by k.elisabeth — April 1, 2008 @ 6:34 pm
Hyggelig at du er enig med meg, og ikke minst at du leser bloggen min jevnlig. Vi er tydelig enige i en del, siden vi begge liker og leser Auster og Hustvedt.
Comment by Siri — April 2, 2008 @ 9:32 am