Russell Hoban: The mouse and his child
Knud Romer: Den der blinker er bange for døden
Knud Romer forteller om en skrekkelig oppvekst i en snever by - det skal lite til før man er utenfor, og spesielt er det lett om din mor er tysk, heter Hildegard og sender deg til din første skoledag kledt i lederhosen. Jeg velger å ta med sitatet under, selv om det er mange andre også som har trukket det fram. Det er godt skrevet, og treffer en del av nerven i Romers roman:
"Nykøbing Falster er en by som er så liten at den slutter før den har begynt. Hvis du er inne, kan du ikke komme ut - og hvis du er utenfor, kan du ikke komme inn. Her ble jeg født i 1960, og det var det nærmeste jeg kunne komme ikke å finnes."
For det er ikke greit i den lille familien med mor, far og sønn. De lever svært isolert, uønskede og helt på utsiden av den lille byen, moren er ganske ustabil og faren virker det som har tvangsnevroser. Ingen snakker med dem og når moren går på handlerunde får hun dårligere mat til en dyrere penge. Det er ensomt og til å grine av. Og da selvsagt den norske grine, ikke den danske.
Knud Romers bok er liten, under to hundre sider, men den rommer så mye - familiemedlemmers historier fra de siste hundre år, både fra morens og farens side.
Jeg er litt usikker på hva jeg skal skrive for å få folk til å lese denne boken. Virker følgende ordre, tro: "Løp og kjøp!"
_______________________
Oppdatering:
Jeg føler jeg burde sagt mer om Den der blinker. Jeg burde sagt noe om hvor nøktern han er, hvordan han ikke dveler, hvor lite sentimentalt det er skrevet. Hvordan hjertet mitt blør for den lille Knud som kjemper seg gjennom barneselskaper og skolefester, og ikke minst hverdagen.
Men nå har jeg i det minste fått to kolleger til å lese den. Og det er jo en seier.
