Markens grøde

Jeg trodde jeg hadde et ganske realt ordforråd, men nå har jeg kommet til kort. Hva i alle betyr ordet snoft? Vanart? Å ha let nemme? Skarvaktig? En hølke? Pauluner? Et skarn - skarnet? Å kjøve? Træskhet? Å tysse? Hamsuns språk er en øvelse for meg. Dette er kanskje ikke ord jeg kommer til å få arbeidet inn i det aktive ordforrådet, selv om håper jeg snart får en anledning til å bruke ordet skarvaktig.

Hamsuns nesten bibelske fortelling om nybrottsbonden Isak Sellanrå ga ham nobelprisen i 1920. Gjennom tre hundre tettpakkede sider følger vi Isaks harde arbeid med å bygge sin gård og dyrke sin jord. Og det er svært handlingspakket, før side 70 har Isak og hans fru Inger fått to barn, hun har drept ett og blitt sendt til Trondheim på straff. Her kan man ikke hoppe en halv side fram en gang uten at Isak har bygget en ny bygning, eller ryddet et nytt beite. Det er litt slitsomt, men slitet er nok mest Isaks og ikke mitt. Isak, og senere Inger etter at hun har kommet tilbake, dyrker jorden og driver bureisingen videre. Barna vokser til og Isak og Inger er heldige. Det går dem vel, nettopp fordi de dyrker jorden.

For de som ikke dyrker jorden går det ikke så godt. Ved et tilfelle oppdages det at det finnes et kobberfjell på Isaks eiendom. Og når det blir satt igang prøvedrift, er det mange, ja mest hele bygdesamfunnet, som setter sin lit til at de skal kunne leve godt av ringvirkningene av gruvedriften. Det går jo selvsagt ikke så bra med folket i bygden når gruvedriften legges ned. Isak satser ikke på å bære frukter annet enn av egen jord. Og det er her Hamsuns store kritikk ligger. Det moderne og liberale samfunnet, og kanskje også overfloden, korrumperer bonden, og fjerner ham fra det viktige, nemlig å dyrke sin jord. Reaksjonært sier du? Joda. Men man kan da se det bygdens skjebne som det som vil bli Norges når oljebrønnene går tomme. Hva skal vi gjøre da? Eller hva gjør vi om klimaendringene virkelig kommer og tar oss? Gå ut i skogen som Isak Sellanrå, grøfte i skogen og dyrke vår jord? En veldig god kronikk kan leses her.

Tidvis føles romanen som et eneste stort referenende res, og vi kommer ikke så langt under huden på de vi følger. Men så er det heller ikke meningen. Det føles ikke så nødvendig å studere føling alltid - Isak og Inger er fåmelte. Det er handlinger som driver denne romanen fram. Men Hamsun er også god på hentydninger:

" (…) ja, selv Katrine som varter op hjemme kunde underlig nok stikke til farn en femkrone en gang i vinter da det så mørkest ut. Det var pike, sa Brede, og han spurte ikke hvem hun hadde fåt sedlen av eller hvad hun hadde fåt den for."

Om noe plager meg i denne romanen, er det holdningen til samer som blir lagt for dagen. De to følgende sitatene kan vise hva jeg mener. Spesielt får jeg hetta av det siste.

- "Inger forundret sig over at han ikke tagg om noget, det gjorde Os-Anders ellers altid, det gjør alle lapper, de tigger."
- "Lapperne de vanker i utkanterne, i det skumle, sæt lys og luft på dem, og de vantrives som utøi og makk."

Hæ? Fikk man lov til å skrive sånt i 1917? Og i tillegg få Nobelprisen for det? Jeg blir mektig provosert av sånt, men jeg skjønner jo at han snakker ut fra sin samtid. Og han snakker vel ut fra egen samtid i dette sitatet også? Skjønt jeg har vel ikke så mye vet og forstand når det gjelder gårdspriser jeg heller.

"(…) for er det noget kvindfolk ikke har så er det just dette at vet og forstand på gårdspriser det har de ikke."

Men sånn samlet? Jeg er glad jeg endelig har fått lest Markens grøde. Isak er jo ment å være Nordmennenes Nordmann, han skal være et forbilde og et slags ikon. Og romanen får meg til å tenke på alle karene og kvinnene som var pionerer og som brøt ny mark. Det får meg til å tenke på min morfar selv om han ikke var en nybrottsbonde. Men det får meg også til å tenke på min egen utilstrekkelighet om vi skulle måtte komme oss ut i skogen. Jeg ville vært så utrolig unyttig og fortapt.

Oppdateringer:

Soundtrack: Panda Bear "I’m not". Ikke den første kombinasjonen jeg ville tenkt på, men så ble det bare sånn. Panda Bear kan vel kanskje beskrives som Beach boys goes absurdia.
________________ 

Og for øvrig, for den nysgjerrige leser, er en paulun er et telt eller en baldakin. 
- Snoft har to betydninger: tvert, brått, plutselig, eller rent, formelig, fullstendig.
- Vanart betyr en slett, ond egenskap eller karakter.
- Let nemme betyr å ha rask oppfattningsevne, og god evne til å lære, eller som Norsk riksmålsordbok sier det "opfatningsmåte; åndslegning."
- Skarvaktighet beskrives som sjofelhet og nederdrektighet.
- Å kjøve betyr å kvele, mens å tysse betyr å hysje på.

Et skarn kan bety så mangt, men det er ikke positivt  - enten møkk, gjødsel, søppel, støv eller smuss. Usselhet eller elendighet, men det brukes også om sjofle og slette personer.