MammutgreierNå skjer det igjen. Det skremte meg i fjor og det skremmer meg i år. Før truet ikke denne faren mer enn annethvert år, men nå er det jo mammut hvert år, og jeg vet jo at jeg ikke klarer å holde meg unna. Blodet kommer ikke til å flyte, men det kommer til å sildre en jevn strøm ut av lommeboka gjennom hele salget. Først det jeg setter opp på forhåndslisten, så det jeg rasker med meg når jeg skal hente bøkene. Dernest kommer det jeg sikkert henter med meg en gang senere, og til slutt alt det jeg kjøper når mammutsalgsbøkene er på restesalg. Jeg går konk på et blunk.

Men det er altså på tide å surfe seg inn på en nettbokhandel og klikke seg fram til en velfylt handlevogn, eller, og det er kanskje noe hyggeligere, å sette seg ned med te/kaffe og mammutkatalogen og skrive en forhåndsbestillingsliste som man enten sender i posten, eller leverer i en bokhandel.  

Men skummelt er det i alle fall. Skummelt for knelende bokhyller, bokposeskjeve rygger og februars elles skrantne pengebeholdning.