Russell Hoban: The mouse and his child
Michael Ondaatje: The English Patient
Jeg er aldri helt begeistret for først å lese en bok, for så å se filmen, og jeg liker vel ikke omvendt rekkefølge heller. Jeg får ikke utviklet mine egne bilder når jeg leser boken etter å ha sett filmen, og det er jo en av gledene ved lesing. Denne gangen derimot er opplevelsen av henholdsvis bok og film så forskjellig at tror jeg at jeg rett og slett får til å huske dem som to forskjellige opplevelser. Håper jeg.
De fleste kjenner kanskje historien? Den unge canadiske sykepleieren Hana pleier en svært forbrent mann i et hus i Nord-Italia, hvor krigens dager går mot slutten. Han sier ikke hvem han er, men forteller om livet sitt som kartograf og utforsker av Sahara. Huset blir etterhvert også bebodd av David Caravaggio, som kjenner Hana fra hun var yngre, og den indiske minerydderingeniøren Kip.
I filmen fra 1996 er det historien til den engelske pasienten, László de Almásy, som har hovedvekt. Almásy forteller om utforskingen og kartleggingen av Sahara, men det er i særdeleshet forholdet mellom ham og Katharine Clifton som tar størst plass. Jeg ble nesten overrasket over hvor mye større del av boken Hana og Kip har, en plassen som er tilmålt dem i filmen.
Jeg merker at jeg har litt vanskelig for å forklare hva som fenger meg ved denne romanen. Historien i seg selv er spennende og interessant, men det er Ondaatjes fantastiske språklige virtuositet som gjør denne til en av de virkelig gode bøkene. Det er stadig setninger jeg vil skrive ned, eller som jeg leser gang på gang bare fordi de er så vakre. Vakkert skrevet, nydelig formulert. Sakte-lesingsbok, som jeg anbefaler sterkt.
Soundtrack: In rainbows - Radiohead
Jeg elsker både boken og filmen, fikk lyst å lese/se dem igjen. Leste nettopp den siste boken til Ondaatje, Divisadero, og han bekreftet posisjonen sin som en av mine favorittforfattere. Ikke mye action, men veldig interessante personer, fantastisk språk og en vakker og melankolsk stemning som gjør at jeg ikke vil boken skal slutte. Bør absolutt leses sakte, nyte hver setning.
Alternativt soundtrack: Nina Kinert - Let there be love
Comment by marte — February 2, 2008 @ 1:14 pm
Denne har jeg i bokhylla mi. Jeg har tenkt å lese den, men har ikke sett filmen. (Ikke noen planer om å se den heller…)
Comment by Elin — February 2, 2008 @ 2:13 pm
Det vakreste, vakreste språket.
Nå fikk jeg lyst til å lese den igjen.
Comment by Mimosa — February 4, 2008 @ 11:58 am