Pettersons hesterDa Ut og stjæle hester kom ut, ble jeg tvunget til å gi den opp. Jeg vil presisere at det på ingen måte var bokens litterære kvalitet som var grunnen. Jeg tror jeg har nevnt dette tidligere, men denne fallitten skyldtes rett og slett at jeg mistet en brødskive med makrell i tomat i boka. Opp ned, selvsagt. Selv om lukten av fisk etterhvert har bleknet noe, har jeg til slutt kjøpt boken på nytt. Det tok seg ikke helt godt ut å sitte i en luktsky av makrell i tomat på trikken.

I fjor fikk Per Petterson, som første nordmann, International IMPAC Dublin Literary Award. Og når man tenker på at det var hele 108 nominerte bøker, må man vel si at dette er en bragd. Og kortlisten var ikke akkurat smågutter heller. Jeg nevner i fleng:

Arthur and George av Julian Barnes
A Long Long Way av Sebastian Barry
Slow Man av J.M. Coetzee
Extremely Loud & Incredibly Close av Jonathan Safran Foer
The Short Day Dying av Peter Hobbs
No Country for Old Men av Cormac McCarthy
Shalimar the Clown av Salman Rushdie

Nå har jeg ikke lest alle de andre nominerte, og jeg misunner ikke juryen jobben med å pløye seg gjennom hele listen, men jammen synes jeg dette er fortjent. Ut og stjæle hester er helstøpt. Og Petterson er en mester.

Vi følger hovedpersonen Trond, som etter å ha mistet sin kone og en kjær søster, har solgt leilighet og firma inne i byen, og flyttet langt inn på skogen sammen med hunden Lyra. Dagene hans går med til å flikke på huset han har kjøpt, til vinterforberedelser, og til bøker og turer rund vannet i nærheten sammen med Lyra.

"Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette. Sjøl når det var på det fineste, og det har ikke vært sjelden."

Møtet med en nabo, som det viser seg at Trond har møtt før, setter i gang Tronds minner om sommeren 1948. Unge Trond var på en seterhytte sammen med faren, og Petterson skildrer lavmelt og nøkternt forholdet mellom far og sønn. Det ligger mye dramatikk bak, men Per Petterson roper det ikke høyt. Det blir opp til leserene å tenke seg til en god del, og jeg liker så godt at alt ikke staves for oss.

For alle etternølere anbefaler jeg altså denne.