Mor AfrikaFor en tid tilbake kjøpte jeg Tomm Kristiansens Afrika - en vakker dag, og kom på at jeg jo har boken han ga ut på nittitallet, nemlig Mor Afrika. Nå er mitt eksemplar pakket ned i en av flerforldige kasser som snart skal gås gjennom og evt sendes på loppis, så foreløpig har jeg nøyd meg med et skukkete bibliotekseksemplar.

Da Mor Afrika kom i 1994 skulle skulle den gi oss et riktigere bilde av Afrika, den skulle gi oss bakgrunn og framtid for et helt kontinent. Den var kritikerrost og nominert til priser hist og pist. Men jeg er litt usikker. Tomm Kristiansen er en god historieforteller - personene trer levende fram, men jeg vet aldri helt hvor sanne bilder han har gitt oss.

Mor Afrika er  spekket med informasjon, og jeg må innrømme at jeg rett og slett går surr i alle geriljaledere, diktatorer og bistandsfolk, og til slutt sitter jeg ganske forvirret igjen. Om Zimbabwe står det litt her og litt der. Jeg skulle ønsket meg en litt mer strukturert fortelling om Afrika, eller i det minste at det som står om ett av landene er samlet.

Et annet ankepunkt er at boken helt mangler litteratur- og kildehenvisninger, samt at den mangler henvisninger til hvor og når han invtervjuet de mange han framstiller i boken sin, og dette gjør meg noe skeptisk. Noen ganger tenker jeg også at han finner på litt - at disse personene er sammensmeltinger av flere, at han har diktet litt på en god historie. Men dette er bare tanker - jeg ikke bakgrunn for å hevde noe sånt egentlig. Eller jo, kanskje i historien om den norske pressefotografen Helge Hummelvold, som ble skutt og drept. Der er Tomm Kristensen med som allvitende forteller i en situasjon hvor han helt klart ikke var. Han skildrer det hele som om han var der, og gjør han det på dette stedet i teksten, kan han vel gjøre det andre steder også?

Men dette til side - Kristiansen forteller oss om et enormt kontinent. Europas areal på 10,5 mill kvm2, blir ganske puslete mot Afrikas 30,3 mill kvm2. Europa er bare en pisle i forhold, men vi legger oss likevel opp i det meste. Vi bestemmer hva bistandskronene skal brukes til, og vi bestemmer ikke minst hvordan de afrikanske landene skal styre seg. Vi bestemmer hva slags demokrati de skal ha - og får vi det ikke som vi vil, nekter vi dem bare bistandskroner. Det er ikke noe å være stolt av akkurat.

Mor Afrika forteller om hvor arrogante de vestlige land er. Vi bestemmer, bosser og legger oss opp i så mye vi burde holdt oss utenfor. Boken forteller om urettferdighet i tollbarrierer, og om vestlige bedrifter som ikke alltid driver et vakkert spill. Det er mye som må gjøres og det er altfor langt fram. Tomm Kristiansen sier at han ønsket å formidle et positivt bilde av Afrika, et bilde av et helt kontinent som det er håp for. Og noe er det helt klart. det er ikke bare et kontinent med ufred, kriger og nedslakting. Den viktigste historien er den vellykkede omveltningen Sør-Afrika hadde, fra apartheid-regimet til det demokratiske valget i 1994.

Men det er en nyttig bok. Jeg har ikke lest så mye om Afrika, kanskje ikke noen gang. Og om en stund kommer jeg nok til å lese Afrika - en vakker dag også.

Jeg vil henvise til Terje Tveds artikkel "The native strikes back" i Samtiden nr. 4, 2004, hvor både Tomm Kristiansens og Åsne Seierstads bøker gjennomgås.