Russell Hoban: The mouse and his child
(Note to self: Når man har skrevet i vei på noe som kanskje er verdens lengste og beste bloggpost - se for guds skyld til å publisere, eller i det minste å lagre. For Bøvel! Rekonstruert bloggpost, som er lagret omtrent hvert minutt, følger.)
For noen år siden hørte jeg en fantastisk novelle lest opp på radio. Den handlet om en gammel enkemann som satte seg i varmluftsballongen sin og dro sin kos. Siden har jeg vært fan. Harstad-fan. Og jeg har ventet og ventet på Hässelby. Først på utgivelsen, og senere i reserveringskø på biblioteket - jeg var nummer 56 da jeg begynte. Jeg trodde riktignok at det skulle ta tid å lese de over 440-sidene, men det var jo over på et svusj. Der Buzz Aldrin-boka ble 150 sider for lang, var Hässelby ingenting annet enn akkurat passe.
Jeg har valgt å ikke hente fram sitater denne gangen, og det er fordi jeg vil at de som velger å lese Hässelby, skal få finne gullkornene selv. Jeg har lest en del av omtalene av romanen, og alle henter fram sitat etter sitat og det tapper leseopplevelsen. I alle fall i dette tilfellet. Men det er nok gullkorn. For Johan Harstad skriver så bra at man ikke tenker over hvordan han skriver. Jeg kan ikke sette fingeren på hva det er som fengsler meg sånn, men jeg er kanskje midt i målgruppen? Jeg er på samme alder og de populærkunturelle henvisningene hans er virkelig mine - jeg nevner i fleng: The Police, Radiohead og Shagma.
Og hovedreferansen er jo Albert Åberg. Albert Åberg er hovedperson, en voksen sådan, og livet har gått ham forbi. Når faren dør, er det som å bli satt fri fra et klamt fengsel, og nå, endelig, skal Albert leve livet. Men så går det vel kanskje ikke helt som han har tenkt. I Hässelby begynner ting å forsvinne, leiligheter tømmes og folk forsvinner. Demonteringen har begynt.
Det er en dyster ende på denne romanen, og det er tematikk her som kan minne om Haruki Murakami. Jeg er fremdeles fan, og når jeg leser omtaler som den Odd W. Surén har forfattet i Dag og tid, tenker jeg at vi ikke har lest samme bok. Jeg ser det bare rett og slett ikke som han gjør.
Jeg har lest den selv, og ble mektig fascinert skal jeg si deg..
Jeg husker det som om vi kjørte i hundrevis av kilometer i timen og at jeg ønsket at hun skulle sakke av, bremse ned, jeg ville at vi skulle være i den bilen for alltid, oss to, på tur, slik som dette, midt på natten, bare henne og meg, gatelyktene, radioen som sto på, men akkurat for lavt til at vi kunne forstå hva de snakket om mellom sangene, og hver eneste sang minnet meg om et eller annet, det var ikke så nøye hva det var, men jeg husker det som om de kom på rekke og rad, alle de kjente melodiene jeg noensinne hadde likt. Eller kanskje var det bare slik at all musikk var riktig musikk.
og
…men nå var jeg lys våken. Det var ikke snakk om å få sove. Jeg fikk henne ikke ut av hodet. Det var en merkelig følelse, som om jeg hadde blitt en tevekanal med bare repriser på programmet.
Mange gullkorn fra Johan Harstad i den boken ja
Comment by Lena — December 19, 2007 @ 9:36 pm
Boka er glimrende, en av mine favoritter fra 2007. Jeg likte nok del 1 aller best, og som helhet liker jeg faktisk Buzz Aldrin enda bedre. Synes ikke den var for lang, den melankolske stemningen og språket traff meg veldig godt. Men Hässelby var på mange måter helt fantastisk. Og vi er nok midt i målgruppa ja, Harstad setter ord på ting jeg ikke visste at jeg hadde tenkt, men som føles både riktig og viktig.
Comment by marte — December 20, 2007 @ 1:22 pm
Jeg har ikke en gang rukket å komme mer enn kanskje 40-50 sider ut i boka. Men er allerede helt oppslukt av både fortellingen, og ikke minst Harstads skrivemåte, språk.
Var usikker på denne, men etter vi hørte deler av den opplest, havnet den øverst på juleønskelista… og da er det greit med mødre som lystrer slike lister
Comment by Per-Karsten — January 4, 2008 @ 8:32 am
Denne minner meg om mange opplevelser jeg har hatt på idrettsarenaen:
“Kjeeeeeeedelig-Ja-ja-ja-ja-ja-ja-neeeeiiiiiiiii”
Pent språk, da. Harstad er flink til å skrive, og hadde vi sett bort fra de siste 30 sidene.
Comment by besserwisser — January 7, 2008 @ 8:14 pm
Mulig Spoiler:
Forresten, er jeg den eneste som tenkte på “Sofies verden” da jeg leste denne boken?
Comment by besserwisser — January 7, 2008 @ 11:02 pm
Jaaaaa! Har lest 140 sider og er så glad for at jeg endelig har funnet en bok jeg vet jeg kommer til å digge. Buzz Aldrin er noe av det beste jeg har lest, så forventningene til denne er skyhøye
Comment by Hege — January 10, 2008 @ 12:56 pm