Scott Pack skriver om bøker som får ham til å gråte. Det er riktignok ikke mange, sier han, og han mener at han griner mer av musikk og filmer. Jenny Geras i Picadors blogg sier hun gråter mest av bøker. Selv gråter jeg nok ganske ofte av bøker, men oftere av film. Og på ingen måte så ofte av musikk.
Jeg husker ikke alt jeg har grått av gjennom tidene, men Les Misérables har nok samlet flest milliliter. Jeg husker det kanskje ikke så godt etterpå. Av årets bøker vet jeg at jeg har grått av de følgende:
- Cormac McCarthy: The Road
- Curtis Sittenfeld: prep
- Peter Hobbs: The Short Day Dying
- Markus Zusak: The Book Thief
- Barbara Kingsolver: The Poisonwod Bible
- Mattis Øybø - Ingen er alene
Jeg kommer bare på én sang som jeg sipper av, og det er Eventyret om en melodi av Knutsen og Ludvigsen. Filmer jeg gråter av kan jeg nesten ikke begynne å ramse opp, for det ville ta evigheter. Jeg kan jo gråte av de merkeligste ting, som for eksempel Norge Rundt om det er hyggelige, gamle mennesker med. *flau*
Hva gråter du mest av? Bøker, musikk eller film? Hva gråt du av sist?
Jeg gråter av noen filmer, og jeg gråter på konserter når følelsene veller opp i meg og alt er nydelig vakkert. Under Stevie Wonder-konserten i Stockholm i 2004 gråt jeg to ganger. Da han åpnet hele konserten med min favorittlåt “Golden lady” fra 1973, og da han spilte “Overjoyed”… Underbart.
Comment by Glamourbibliotekaren — November 21, 2007 @ 10:12 pm
The Road var nok sist. Og hvis vi holder oss til bøker så var det nok Hustvedts What I Loved før det.
Comment by Spectatia — November 22, 2007 @ 7:04 am
Jeg har grått av Skråninga, og i allefall Kompani Orheim…
Husker jeg felte et helt lass med tårer da jeg så Uanstendig forslag, noe som er heeelt uforståelig, og egentlig ganske flaut, i dag.
Dessuten gråter jeg alltid av taler i bryllup, og da spiller det ingen rolle om jeg kjenner brudeparet eller ikke…
Comment by Hege — November 22, 2007 @ 2:25 pm
Eg har aldri grått så mykje som av “Morgon og kveld” av Jon Fosse. Fantastisk bok.
Comment by Aina — November 23, 2007 @ 9:10 am
Jeg er en sippeguri. Jeg gråter mye under film, men bøker og andres blogginnlegg kommer også ganske høyt opp :S
Mitt mest mislykkede prosjekt må ha vært å forsøke å lese Brødrene Løvehjerte høyt for småsøstrene mine. Jeg kjente historien fra filmen, og halvannen setning ute i boken begynner Virrvarr å stortute. «Nå skal jeg fortelle om min bror, Jonatan Løvehjerte.» sier jeg og uler så tårene spruter. «Fy faen, du er lite kjipt da.» Sier søsteren min og tar boken selv.
Her er dog de verste tårepersene mine- (ups- spoilers!)
Ellers- på sippetoppen ligger The Wind that Shakes the Barley, når storebror må skyte lillebror under borgerkrigen i Irland.
A game of you - når trasseksuelle Wanda dør og gravlegges i kristenkonservative Kansas med dress og nyklippet herrefrisyre. «But Wanda was always so proud of her hair!»-replikken kan få meg til å gråte. Nuh.
Toni Morrisons «Beloved» er likevel verst. Jeg gråt og gråt fra jeg var hundre sider uti, og kjæresten min sa følgende: «Jeg ville aldri tord å studere litteratur. Du leser ting som gjør så mye skummelt med deg. Tall er tall.» Når slavepiken syr seg en wedding-dress, som viser seg bare å være en bedding-dress fordi to slaver ikke kan vies og hun skjønner at det ikke blir bryllup, men bare at hun heiser opp den nysydde myggnettingbaserte kjolen for «mannen» sin… Vel. Det er kanskje den verste av dem alle. Sånn på gråtefronten.
Comment by Virrvarr — November 24, 2007 @ 8:38 am
Jeg gråter sjelden av bøker. Sist gang var vel “Under morelltreet”, ei barnebok av Linn Sunne.
Film og tv derimot… Jeg gråter bare jeg ser noen andre gråte, og dermed sitter jeg med tårer i øynene over alt fra gode filmer til Top Models (oh, the shame…) og reklamer.
Comment by CassandraMortmain — November 24, 2007 @ 4:09 pm
jeg også hulket og gråt til prep! en fantastisk bra og sår bok. anbefalens. men jeg tror jeg aldri har gråtet så mye som jeg gjorde da jeg leste anne frank. jeg var knust av hun døde rett før frigjøringen. hadde vært oppe nesten hele natt, og rakk akkurat å bli ferdig før jeg måtte gå på skolen. men pga totalt utmattelse og tristhet klarte jeg ikke gå på skolen…..
Comment by bigmouth — November 26, 2007 @ 1:07 pm
Jeg gråter av nesten hva det skal være - men det bør nevnes at det verste er å gråte gjennom bøker. For mens man under filmer kan sitte stille og bare la det skje, må man med lesing hulke litt ferdig, slik at man kan fokusere på bokstavene igjen, og så må man konsentrere seg igjen…
Glad Virrvarr nevnte Brødrene Løvehjerte, jeg gråter fra første side. Nesten like mye som De elendige…
Comment by kristin — November 27, 2007 @ 5:48 pm
Min største litterære gråteopplevelse tror jeg må være avslutningen av Knut Hamsuns «Victoria», når Johannes leser brevet fra den døende Victoria. Åh, jeg begynner nesten å gråte bare jeg tenker på det…
Comment by jorid — November 29, 2007 @ 2:22 pm
Jeg gråter ofte av bøker, og av og til av flmer. Veldig sjelden av musikk.
Den filmen jeg har grått mest til er kanskje Den siste mohikaner. Begynner å stortute allerede i intro-rulleteksten…
Av bøker som har fått meg til å gråte de siste årene kan jeg nevne:
Niffenegger - The time traveler’s wife
Corwin - Idas dans (den har kanskje rekorden)
Zusak - The book thief
Holman - Min hund Rex (gjensyn med barndomsbok)
Gruen - Water for elephants
Hosseini - The kite runner
Pilger - Frihet neste gang
Thydell - I taket lyser stjernene
Brink - Før jeg glemmer
Byatt - Possession
Kuipers - Life on the refrigerator door
Nolen - 28 stories of AIDS in Africa
Det er mange flere jeg har grått av, men det skjer så ofte at jeg ikke husker alle.
Comment by marte — December 1, 2007 @ 12:49 pm