En liten historie om lengselForrige gang jeg var på Mono, hørte jeg Jens M. Johansson lese fra sin bok En liten historie om lengsel. Han leste en sekvens hvor hovedpersonen Karen Abrahamsen kommer uanmeldt hjem til foreldrene etter to og et halvt år i USA, uten å la høre fra seg. Og hun har heller ikke sagt noe om at hun er gravid. Det var et litt trist møte, hvor Karen, som ofte ellers, nok har litt urimelig høye forventnigner, som ikke kan innfris.

Vi møter Karen Abrahamsen tre ganger, denne første gangen i 1968, hvor hun er i begynnelsen av tyveårene og gravid, så en gang i 1973 som ung mor i USA, nyskilt og i en oppbruddsfase, som hun ikke klarer å gjennomføre, og til slutt i 2006, hvor hun er har blitt en studentbejublet professor på Blindern.

Romanen handler om mødre og døtre, om Karen og moren, og Karen og datteren, men det handler også om Karen og faren, og hvor like de er hverandre. Forventningene deres lar seg sjelden innfri - Karen får ikke til de nære relasjonene til moren eller datteren, og Karens far får aldri til sine vidløftige planer om fornøyelsesparken Vikingland.  

Johansson skriver veldig godt om Karen Abrahamsen, klart og tydelig, og det er til å kjenne seg igjen i Karens forventninger og skuffelser. Jeg synes han skriver akkurat nok til at jeg vil vite mer om Karen, akkurat passe langt. Han kunne sikkert skrevet hundre sider til, eller mer, men da ville jeg jo ikke sittet her og ønsket meg mer. Og jeg skulle ønske vi kunne høre datteren Judiths tanker, og hennes side av historien, men det går jo ikke i Karens roman.