Russell Hoban: The mouse and his child
Denne boken trodde jeg aldri jeg skulle lese. Jeg blir jo skremt bare jeg ser at det står "thriller" på en bok, og et blodig løp i Sibir? I don’t think so. Jeg trodde vel egentlig denne boken ville bli en som skulle bli stående ulest i hylla, men så leste jeg den. Svusj. For det gikk fort.
Noe usannsynlig er det kanskje at en amerikansk NATO-offiser får NATO til å arrangere et sivilt kappløp for å finne en styrtet satelitt? Men hva vet jeg? Vi følger åtte menn på et enormt løp, hvor de løper noe sånt som tre maraton pr. etappe. Og morderen befinner seg blant dem. Uhu. Skumlinger i skogen.
Aasmul forteller om et blodslit som faktisk ikke blir så monotont som man kunne trodd en bok om evighetsløping ville blitt. Boken er underholdende skrevet, kanskje et litt for muntlig språk til tider, men det kan jeg leve med. Helt grei spenningslesing, altså. Men thriller? Jeg synes ikke den var så grusomtforferdelig skummel, så denne kan jeg jo faktisk anbefale til thrillerpysene.
