PipMister Pip er også en av bøkene som ble nominert til Bookerprisenes kortliste, uten at jeg helt forstår hvorfor. Historien har helt klart kvaliteter, men hverken det fæle eller det vakre rører meg. Det føles som om potensialet var bra, men så klarte ikke forfatteren å gjennomføre. Jeg kunne tenkt at romanen var et debutverk, men Lloyd Jones har skrevet over ti bøker, og det overrasker meg.

Handlingen er lagt til 1991 og til øya Bougainville som ligger under Papua Ny Guinea. Hovedpersonen Matilda er tretten-fjorten, men gjennom hele boka virker hun mye yngre. Hun forteller om livet under konflikten som oppsto mellom beboerene på Bougainville og Papua Ny Guinea, og under blokkaden som fulgte. Alt er tilforlatelig og sydhavsøyete, og konflikten virker langt unna. Øyboerne klarer seg uten lys og tilførsel av matvarer - de har fisk og frukt og lider egentlig ingen nød. 

Hovedfortellingen er om Mr. Watts, den eneste hvite som ble igjen etter blokkaden, og om den provisoriske skolen han setter i gang etter at læreren forlot øya før blokkaden satte inn. Mr. Watts er kanskje litt uortodoks og bruker hoveddelen av undervisningen til å lese og få barna til å gjenfortelle Dickens’ Great Expectations. Han blir en ganske standard framstilt inspirerende lærer - en slags Dead Poet Society goes South Pacific.

Men så går det gæli. Og det triste er at når det fæle først skjer, er det så flatt beskrevet at jeg nesten ikke tror på hverken fortellingen eller forfatteren.

Jeg vet i alle fall at jeg ikke håper denne vinner, for det så bra er den virkelig ikke.