Anne B. Ragde - Eremittkrepsene
[advarsel]Aller, aller først vil jeg bare si at denne bloggposten på ingen måte er noe innlegg i noen som helst debatt. [/advarsel]
Jeg aner ikke hva jeg skal si om denne boken. Alle har lest den, alle har ment noe og alt har blitt skrevet og sagt og diskutert. Og egentlig føler jeg ikke at det er så mye å si heller, for innholdet er hverken stormende eller stort, det overrasker ikke, og det merker meg ikke på noe vis. Men det var helt greit som sykehuslesing, helt greit som hjernetyggegummi. Og om dette høres veldig slemt og nedverdigende ut, så er det faktisk ikke meningen.
Anne B. Ragdes bøker om menneskene på Neshov har solgt utrolig mye, og langt de fleste jeg kjenner som har likt dem har snakket veldig varmt om at bok nummer to, Eremittkrepsene, er best. Jeg har ikke hørt om en eneste en som har sagt at den siste, Ligge i grønne enger, i det hele tatt kommer opp mot denne to’eren. Så jeg avslutter altså min Neshov-lesing med denne.








































Russell Hoban: The mouse and his child






































Jeg oppfatter det absolutt ikke som å ville være slem og nedverdigende. Det gir meg lite å lese bokbloggere som aldri sier noe negativt om noe av det de leser. Er bloggeren positiv til alt, har man som leser vanskelig for å få øye på hva bloggeren mener er riktig bra også. Så takk for at du deler også denne type synspunkter.
Comment by Spectatia — October 12, 2007 @ 4:10 pm
Skulle ønske jeg ikke hadde hatt så høye forhåpninger før jeg leste “Ligge i grønne enger”. Anne B. Ragde har sagt at leseren selv får tenke seg en slutt, så for min del blir det til slutt slik jeg ville at det skulle slutte. Og da blir ikke “ligge i grønne enger” skuffende lenger. Jeg liker “happy endings”
Comment by Ostepop — October 13, 2007 @ 12:41 pm
“Hjernetyggegummi” var en fin betegnelse.
For den boka er verken SÅ dårlig eller SÅ god som de fleste skal ha det til. Den er en helt ordinær bok med et ganske så oppfinnsomt persongalleri. Lett å lese, lett å glemme. Som så mye annet i hjernetyggegummisjangeren.
Comment by leselama — October 13, 2007 @ 4:41 pm