Ragde[advarsel]Aller, aller først vil jeg bare si at denne bloggposten på ingen måte er noe innlegg i noen som helst debatt. [/advarsel]

Jeg aner ikke hva jeg skal si om denne boken. Alle har lest den, alle har ment noe og alt har blitt skrevet og sagt og diskutert. Og egentlig føler jeg ikke at det er så mye å si heller, for innholdet er hverken stormende eller stort, det overrasker ikke, og det merker meg ikke på noe vis. Men det var helt greit som sykehuslesing, helt greit som hjernetyggegummi. Og om dette høres veldig slemt og nedverdigende ut, så er det faktisk ikke meningen.

Anne B. Ragdes bøker om menneskene på Neshov har solgt utrolig mye, og langt de fleste jeg kjenner som har likt dem har snakket veldig varmt om at bok nummer to, Eremittkrepsene, er best. Jeg har ikke hørt om en eneste en som har sagt at den siste, Ligge i grønne enger, i det hele tatt kommer opp mot denne to’eren. Så jeg avslutter altså min Neshov-lesing med denne.