Jeg bor ikke sammen med bokhyllen min for tiden, og har bare tilgang til et lite bedbragt utvalg. Og det ser ut til at at det jeg har med, stort sett har ganske dystre tema, som incest, drap og annen moro. Etter The Road, som fremdeles er svært nærværende i tankene mine, ønsker jeg å lese noe morsommere. Jeg savner litteratur som kan få meg til å le, og som samtidig ikke er tragisk, trist og fæl. Men jeg vil jo gjerne at bøker skal ha innhold også - ellers kunne jeg jo lest en vitsebok. For eksempel skulle jeg ønske jeg ikke hadde lest Populærmusikk fra Vittula, slik at jeg kunne tatt den fram nå.
Alle tips mottas med takk.
Iain Banks “The Crow Road”. Ikke helt uten en viss dramatikk, men så absolutt morsom.
Comment by Spectatia — October 1, 2007 @ 1:33 pm
Marina Lewycka: En kort historie om traktoren i Ukraina. Kan sikkert med fordel lesast på originalspråket, som er engelsk, men eg har lese og ledd over den norske omsetjinga.
Eg lo forresten endå meir (gjenkjennande) av denne: Randa Abdel-Fattah: Ser hodet mitt stort ut i denne?
Comment by Tove — October 1, 2007 @ 3:33 pm
Jeg vet ikke om noen bøker som har fått meg til å le som Populærmusikk fra Vittula.
En gang for leeeenge siden fikk Klokken i Makedonia, av Knud H. Thomsen, meg til å le godt.
Hvis du ikke har lest “Saman er ein mindre aleine” av Gavalda, så får du alltids humre litt, og troen på menneskeheten vil bli styrket
Ellers har jeg ledd høyt til Nick Hornby, “Fritt fall” tror jeg den heter på norsk. Men temaet er altså selvmord.
Spent på å høre hva du finner.
Comment by KariElisabeth — October 1, 2007 @ 5:34 pm
Åh, humor er vanskelig! Hvem ler av hva? En av de tingene jeg har ledd mest av i en bok befinner seg midt i Torgrim Eggens “Pynt”. Men før det, må man gjennom et utall sider som handler om innredning etc. etc. Ikke før sånn ca halvveis, så tar boka av og blir riktig flott. Men - vil du le av det samme som meg? Vet jammen ikke…
Jeg lo også en del av Erlend Loes “Doppler”. Men ikke alle gjør det, så igjen, vil du le av den? “Populærmusikk fra Vittula” lo jeg også en del av. Så kanskje, kanskje… “Harens år” av Paasilinna er jo morsom til tider, men kanskje ikke nok?!
Huff, dette med humor synes jeg er kinkig.
Men jeg skal følge med i svarene her, for morsomme bøker er gull verdt!
Comment by leselama — October 1, 2007 @ 9:39 pm
Jeg har nettopp begynt på Special Topics in Calamity Physics av Marisha Pessl, og den er helt topp! Utrolig mange vittige referanser til litteraturen, den er nok ikke på åpne-opp-latterdøren-nivå, altså. Men anbefales allikevel!
Comment by Guro S — October 2, 2007 @ 6:41 am
Jeg vet en ultimat bok (eller bokserie om du vil) som alltid får meg til å le, og det er bøkene til Arne Berggren om Aldo Monrad. Sist jeg leste “Dronningen” satt jeg på trikken og lo så tårene trillet så lenge, at han på setet ved siden av til slutt spurte hva jeg leste. Det er ikke ofte folk tør spørre om slikt på trikken. Bøkene er full av pubertal humor og problemer, og mer morsomme fordi man minnes hvordan det var samtidig som man er hjertens glad for at man er blitt voksen. Anbefales, men kanskje ikke til lesning i offentlighet…
Comment by Birgit — October 2, 2007 @ 7:51 am
Du får ta en raid i bokhylla mi hvis du vil!
Comment by Glamourbibliotekaren — October 2, 2007 @ 8:21 am
Nå kom jeg på en utrolig morsom bok: Kongepudler! …men kanskje bare for spesielt interesserte.
Comment by Guro S — October 2, 2007 @ 9:18 am
Kva med “Tyl” av Finn Tokvam (og ein til)? Har høyrt den skal vere veldig morosam!
Comment by Aina — October 2, 2007 @ 1:48 pm
Støtter forslaget om “Ser hodet mitt stort ut med denne?”, den er kjempemorsom (men litt dårlig språk av og til, tror det er oversetterens feil).
Special topics in calamity physics og Darkmans er også veldig bra og morsomme, men på en helt annen måte. Mye mørkere, og en helt annen type humor. Men jeg lo høyt flere ganger av begge (det kan være at jeg har sær humor).
Hvilke bøker er det du har med deg da? Alle kan vel ikke være så dystre?
Comment by marte — October 2, 2007 @ 4:54 pm
Du kan forresten prøve Follestad - De fire og han som gjør galt verre. Hadde nok passet perfekt
Var det Birgit eller du som kjøpte den av meg da vi hadde bokbyttekveld? Eventuelt kan du prøve Gods behaving badly.
Comment by marte — October 2, 2007 @ 4:59 pm
Special topics in calamity physics har jeg egentlig kjøpt, og skal snart få rotet meg til å hente. Darkmans har jeg med. Jeg tenkte på Gods behaving badly, men jeg glemte å ta den med hjemmefra. :snurt:
Follestad tror jeg det var Birgit som kjøpte. Jeg kan jo låne den av henne.
Comment by Siri — October 3, 2007 @ 6:31 am
Marisha Pessls bok anbefales varmt.
Det samme gjelder John Irvings “Enke for et år”.
Og Zadie Smith - særlig “Hvite tenner” og “Om skjønnhet”.
Og Paul Austers “Brooklynsk dårskap”.
Comment by Pia — October 3, 2007 @ 11:34 am
Jeg kom på at jeg ville lese Cornelius Jakhellns Gudenes fall, så jeg har bestilt den på biblioteket. Har noen av dere lest den?
Comment by Siri — October 3, 2007 @ 11:37 am
Er det ikke rart at det er så mye lettere å finne triste bøker enn morsomme bøker…?
Men jeg lo i alle fall så jeg holdt på å ramle av sofaen da jeg leste Loes “Doppler”.
Mark Haddons “Noe til besvær” er til tider også hylende morsom syns jeg.
Comment by Jorid — October 3, 2007 @ 9:37 pm
Bokbussdetektiven er morsom og sjarmerende! Jeg hadde stor glede av den.
Siri: Lesestedet har Gudenes fall…
Comment by m — October 7, 2007 @ 3:39 pm
Blodføre passer ikke så aller verst til den beskrivelsen
Og den har mer substans enn jeg antar at du tillegger sjangeren (det er ikke forfatteren som har klassifisert den).
Comment by Esquil — October 8, 2007 @ 1:55 pm
Skal du le?
Da må du lese tåpenes sammensvergelse. Av John Kennedy Toole. Det er verdens morsomste bok. Helt sant!
Historien om forfatteren er ikke like morsom. Etter en krass refusjon av boken tok han sitt eget liv i 1969.I ti år oppsøkte hans mor forleggere for å få denne boken utgitt. Da den endelig kom ut fikk den Pulitzerprisen.
Comment by Suz — October 9, 2007 @ 11:28 am
Esquil: Blodføre står på leselista, altså, jeg vet bare ikke når jeg rekker den.
Suz: Den har jeg hørt om. Takk for påminnelsen. (For en forferdelig trist historie.)
Comment by Siri — October 9, 2007 @ 12:47 pm
den har jeg også hørt om. pulitzerprisen 1980, såvidt jeg husker. alle refusertes store trøst.
hm. har alltid syntes det ser patetisk ut når folk anbefaler sin egen bok (plate, film, etc.) nå har jeg altså blitt sånn selv. forfallet tar aldri pause.
Comment by Esquil — October 9, 2007 @ 2:44 pm
jeg leter etter de aller mest romantiske og GODE nyere romaner, da jeg ønsker å vekke til live den romantiske siden av meg som har ligget brakk i alt for lang tid. Altså; Høylitterær (samtids-)romantikk
Comment by tornerose — October 10, 2007 @ 12:25 pm
Tåpenes sammensvergelse er suverent morsom, men ikke bare det, også litt vemodig (ikke bare på grunn av forfatterens endelikt). Mark Twains beste muntre historier er så morsomme at de kun kan lese på trikken dersom man ønsker å bli beglodd. f.eks han som vikarierer som journalist i en avis for bønder. Heinrichs Bøll novellesamling inneholder en del veldig korte og usansynligt morsomme historier; f.eks. noe må skje.
Ren galskap blir det med Patchets bøker og særlig de 3-4 bøkene om de tre heksene (KLM), farlig morsomme. Tom Sharp er også vanvittig morsom til tider, det tar bare av og vil aldri ta slutt. Jeeves bøkene (Woodhouse) er også morsomme på en underlig måte. De er koselige i 80+ sider og så er de bare hysterisk morsom 2-3 sider, før de er koselige igjen inntil neste latteranfall tar deg.Morsom krim er dangerous Davies serien til hvanåhanhet, som forøvrig skrev en del veldig bra annet. Ian Ogilvy fikk meg til å le i sommer: den het noe sånt som “pinkerton” giganten.
Comment by henning — October 10, 2007 @ 5:58 pm
Jeg glemte jo helt å si at mesteren og margerita av Bulgakov er en av de morsomste bøkene jeg noen sinne har lest, men den boka har jo absolutt alt. Dangerous Davies er skrevet av Leslie Thomas, som også skrev den bra boka Goodnight and Loving.
Ren galskap blir det med Pratchetts bøker: Witches abroad, Wyrd sisters (KLM), farlig morsomme. Tom Sharp: Wilt er også vanvittig morsom til tider, det tar bare av og vil aldri ta slutt.
Topper m.flere bøker av Thorne Smith er veldig morsomt (Litt Twain). Ellers har jo Marion Keayes sine lyse sider, dama er alvorlig morsom noen ganger og særlig i å ta dagens 30 åringer på pulsen. Til slutt en liten svensk gullgruve ( I alle fall for de som liker Jeeves og Alexander McCall Smiths bøker). Bøkene til Bo Balderson (psedonym) om ministeren som blir detektiv: mordet på harpsund osv. Fortelleren er hans svoger lektoren, micket bra….
Comment by henning — October 10, 2007 @ 7:26 pm