Flere har jo allerede skrevet om denne listen, blant annet Leselama, og jeg føler jo for å mene noe jeg også. For vel kryr nok Norge og Skandinavia av fantastiske forfattere, men at hele fire av en liste på ti skal være enten norsk eller svensk, føles mer enn en smule overdrevet og gankse så etnosentrisk. Listen er som følger:

  • A.S. Byatt: Besettelse: En romantisk fortelling
  • J.M. Coetzee: Vanære
  • Don DeLillo: Underverden
  • Kerstin Ekman: Hendelser ved vann
  • Per Olov Enquist: Livlegens besøk
  • Bergljot Hobæk Haff: Skammen
  • Haruki Murakami: Trekkoppfuglen
  • Orhan Pamuk: Svart bok
  • Arundhati Roy: Guden for små ting
  • Dag Solstad: Genanse og verdighet

Selv har jeg lest fem av disse: Coetzees Vanære, Ekmans Hendelser ved vann, Enquists Livlegens besøk, Hobæk Haffs Skammen og Roys Guden for små ting. Det er veldig lenge siden jeg har lest dem, med unntak av Vanære, så jeg husker ikke veldig godt. Hendelser ved vann leste jeg da den kom ut i 1993, og jeg mener jeg likte den veldig godt. Skammen også. Guden for de små ting husker jeg lite av, bortsett fra at familien det handlet om blant annet produserte Mango Chutney. Jeg mener jeg likte Livlegens besøk også, men nå, etter å ha lest Blanche og Marie av samme forfatter, kan jeg bare ikke se for meg at jeg ville likt denne i dag.

A.S. Byatts Besettelse står veldig høyt på leselista for tiden, den har bare blitt skjøvet til side til fordel for Bookerthon. Jeg gleder meg veldig til denne. Murakami har jeg jo begynt på, og regner med at jeg vil lese det meste av, i alle fall mer av, så turen kommer nok til Trekkoppfuglen også. Pamuk er også på lese-så-snart-som-mulig-listen, men det er på ingen måte Dag Solstad.

Hvilken/hvilke har du lest og likt/mislikt?