Russell Hoban: The mouse and his child
Bookerthon #2: Ian McEwan - On Chesil Beach
Jeg skulle virkelig ønske Ian McEwan hadde drept noen elsklinger i denne boken, og kuttet ned romanen til en novelle. For det ville helt klart blitt en strålende novelle om han hadde konsentrert seg om Edward og Florence’ bryllupskveld og natt. I stedet får vi en litt for kort roman, med dobbelt linjeavstand og stadige tilbakeblikk i Edward og Florence’ liv. Og disse på ingen måte så gode som hovedhistorien.
Edward og Florence gifter seg i 1962, etter bare å ha kjent hverandre i ett år. De er begge ferdige med lange studier, og er på vei inn i et voksent arbeidsliv. Florence som førstefiolinist i sin egen kvartett, og Edward, utdannet som historiker, og med jobb i Florence’ fars bedrift. De er inne i tiåret som er kjent for den frie kjærligheten, og elsker hverandre inderlig, men Florence har en overskyggende angst for intimitet, som vanskelig kan la seg forene med Edwards store forventinger til bryllupsnatten.
Helt enig med deg, dette kunne vært en glimrende novelle. I partier er den utrolig bra, liker veldig godt beskrivelsene av misforståelser og total kommunikasjonssvikt. Men han kunne spart seg for tilbakeblikkene, og slutten virker bare forhastet og påklistret, henger ikke sammen med resten. Jeg frykter at han kommer på shortlisten, siden Booker-juryen har hatt en tendens til å like McEwan veldig godt før, men jeg synes ikke boka er bra nok. Les heller Enduring love!
Comment by marte — August 29, 2007 @ 11:53 am