Prep

"When you go to boarding school, you’re always leaving your family, not once but over and over, and it’s not like it is when you’re in college because you’re older then and you’re sort of supposed to be gone from them."

Skoleflinke, tenksomme, fjortenårige Lee Fiora reiser fra familien for å begynne på den dyre og prestisjetunge pensjonatskolen Ault på USAs østkyst. Hun klassereiser og forlater sin middelklassebakgrunn og trer inn i en ivy league-verden som hun forsøker å løse kodene i. Hun skammer seg over at hun er der på stipend, og at hun ikke er rik, og beveger seg stort sett hele tiden i bakgrunnen og på tå hev for ikke å skille seg ut. Hun holder seg unna fester og sammenkomster og sitter inne på rommet og tenker på seg selv og sitt og hva alle andre må tro om henne.

Det er en voksen Lee som forteller og av og til skinner det gjennom en sårhet over det forgjengelige ved tenåringstiden. Sitatet under viser noe av dette, synes jeg:

"(…) and Jean Kohlhepp said - she wasn’t crooning, she said it plainly - "I just want this to be over with." Now I think, Jean. Jean! You got your wish. The fire drill is finished, but so is everything else. Did we believe we could pick and choose what passed quickly? Today, even the boring parts, even when it was freezing outside and half of the girls were barefoot - all of it was a long time ago."

Jeg har ledd, grått og fått helt hetta av prep, men jeg liker den utrolig godt. Jeg tror alle kan kjenne seg igjen i Lees forvirrede tenåringsangst. Den har kommet på norsk med tittelen Klasse.