Russell Hoban: The mouse and his child
Sara Gruen - Water for Elephants
Jeg har skrevet om det før - at det ikke er rettferdig for en hvilken som helst bok å etterfølge en sånn uovertruffen leseopplevelse som for eksempel Poisonwood bible. Uansett hvor god boken er, vil den stå fullstendig i skyggen av den boken jeg leste like før.
Og det er vel det som dessverre skjedde med Water for Elephants. Vi følger en ung mann som, etter at livet hans går litt over styr, slenger seg med et sirkus. Historien er satt i et sirkusmiljø, og vi følger denne mannen delvis i mellomkrigstidens sirkusliv, og delvis etter at han har blitt 93 år, og sitter på gamlehjem. Delene som skildrer mannen på gamlehjemmet er riktignok ganske godt skrevet, men også temmelig irriterende fordi de blir for mange. Jeg leser jo tross alt boken for å få med meg mest mulig om sirkusmiljøet, og ikke for å lese om gamle mennesker på sykehjem.
Historien er god den, men personene blir dessverre litt todimensjonale, og igjen vil jeg beskylde Poisonwood Bible for å ødelegge. Boken har nydelige fotografier som illustrasjon, og det fungerer veldig godt at hvert (?) kapittel begynner med et foto. Det eneste jeg savner er en eller annen undertekst som kan forklare meg litt mer av hva vi ser, men det ville kanskje tatt bort noe av fiksjonen? Jeg vet ikke.
Men det er da noe med sirkuslivet som er interessant, og om det er noe som fengsler meg i denne boken, er det det. Boken vekker i alle fall interessen for å lese mer om sirkus og side shows, det er helt klart.
Det er nok vanskelig å måle seg med Poisonwood ja, det kan jeg være enig med deg i.
Jeg likte Water for elephants veldig godt, selv om den er litt klisjépreget her og der (særlig slutten). Synes beskrivelsen av gamlingene på sykehjem var glimrende, jeg ville ikke hatt mindre av det! Fortelleren er jo så herlig som gammel mann
Men det var jo pga sirkusdelen jeg leste den i utgangspunktet. Tror mange ville likt denne boka, den er både fengende, lettlest, lærerik og søt. Håper den blir oversatt til norsk.
Comment by marte — August 8, 2007 @ 11:21 am
Jeg er enig med deg i at den er fengende og lettlest, altså. Dersom man ikke vanligvis leser bøker på engelsk kan kanskje denne være en fin inngang?
Comment by Siri — August 8, 2007 @ 11:49 am
Det tror jeg nok. Der er jo noen spesielle sirkusuttrykk innimellom, men det er jo bare å sjekke akkurat dem i ordboka.
Comment by marte — August 8, 2007 @ 12:13 pm
Jeg leste boken i november 2006, og syntes faktisk var utrolig kjedelig. Og nå ser jeg at den plutselig blir “oppdaget” i Norge og at den er så fantastisk, men den er jo faktisk ganske skuffende… Så jeg er enig med deg.
Comment by Elisabeth Iskrem — August 9, 2007 @ 2:18 pm
Jeg synes ikke den var kjedelig i det hele tatt, men så var jo jeg interessert i sirkus og tidsperioden før jeg leste den også. Det er nok en fordel.
Comment by marte — August 10, 2007 @ 6:59 am
Angela Carter: Sirkusnetter er kanskje noe for deg, da? Riktignok ikke noen sirkusfolkloristisk fortelling, men en ganske burlesk og dramatisk fortelling i sirkusmiljø.
Comment by Trausken — December 2, 2007 @ 5:33 pm
Sirkusnetter har jeg hatt på leselista lenge, kanskje den jeg skal dytte den litt framover i køen nå
Kom gjerne med flere tips om sirkusbøker!
Hvis noen er ute etter musikk som passer til sirkusbøker kan jeg forresten anbefale Jolie Holland og Tom Waits
Comment by marte — December 3, 2007 @ 8:49 am
Det litt mindre kjente bandet Barbez kan også med fordel brukes som “sirkusmusikk”. Og Clare Fader & The Vaudevillains.
Comment by Siri — December 3, 2007 @ 8:55 am