poisonwood bibleDet har tatt litt tid å lese denne, men det har vært verdt hvert minutt av tiden. Jeg lurer på hvorfor jeg har ventet helt fra jul med å lese denne edelstenen av en bok, for denne er ganske sikkert blant mine ti favoritter.

The Poisonwood Bible, utgitt på norsk i 2000 som Gifttreet, følger baptistpresten Nathan Price og familien hans på misjonsoppdraget deres i Belgisk Kongo i perioden 1959-1961. Bakteppet er frigjøringskampen til Belgisk Kongo, og storpolitikken som får så stor innvirkning på den lille amerikanske familien. Hovedvekten av romanen skildrer det som skjer i de 17 månedene i landsbyen Kilanga, men vi følger familien i tre tiår fram mot 90-tallet. Historien fortelles av moren i familien, Orleanna, og hennes fire døtre Rachel, Leah, Adah og Ruth-May. Døtrene er svært forskjellige og opplever møtet med Afrika på forskjellige måter, noe som formidles veldig godt. Leah er kanskje den vi kommer nærmest og som vi følger tettest. Men Leah på sitt vis kommer nær menneskene i landsbyene, blir den ene søsteren Rachels nesten totale mangel på forståelse for landsbyboerne, og senere også andre afrikanere en ganske grell kontrast. Hun er helt på utsiden det virker også som om hun bare ikke utvikler seg gjennom romanen. Hun var bare for inngrodd i rasetenkningen i Georgia på 1950-tallet.

Boken er drivende godt skrevet. Språket er fantastisk, og skildringene er så gode at jeg nesten tror jeg har sett det jeg har lest. Den er spennende og medrivende. tragisk og vakkert. Jeg kan egentlig ikke få fullrost denne romanen, jeg håper bare flest mulig leser den.