SauejaktenI går så jeg en sau med et mørkt merke over det ene øyet, og jeg må si jeg stusset litt. Heldigvis hadde ikke sauen et stjerneformet fødselsmerke på hoften, for da ville jeg nok friket ut. Sauer har ikke blitt mindre rare for meg etter dette.

Personene forblir navnløse i denne historien, med unntak av The Boss og The Rat. Hovedpersonen, den tidligere konen hans, den nye kjæresten og andre venner er i alle fall navnløse. Hovedpersonen blir sendt ut på et umulig og merkelig oppdrag, etter at han har trykket et bilde i en publikasjon han har ansvaret for. På bildet finnes en sau som en mektig organisasjon er på jakt etter. Men hvordan finner man en sau på et hvilket som helst beite? Heldigvis er ikke sauedrift svært utbredt i Japan, og hovedpersonen blir ledet i retning Hokaido, hvor det venter ham en merkelig jakt etter en sau. Han finner en Sauemann som SNAKKERSÅNNSOMDETTEOGDETERHIMLAVANSKELIGNÅRMANKSKALLESEDET.

Hva mer? Jo, det er denne kjæresten da. Hun med så vakre ører at hovespersonen bestemmer seg for å finne henne, etter bare å ha sett et bilde av henne i en reklame. Og katten. Alle har visst katter i Murakamis bøker, og det må jeg jo si jeg liker.

Jeg tror dette sannsynligvis er det rareste jeg har lest, og selv om jeg ikke har skjønt det spøtt, har jeg jo lyst til å lese mer. Neste på listen er nok Dance, dance, siden det er oppfølgeren til denne.  Eller kanskje en annen. Den som følger med, får se.