Russell Hoban: The mouse and his child
Lars Saabye Christensen - Modellen
Dagens Næringsliv skrev følgende om Modellen: " (…) men det rare fortsetter på innsiden. Her finnes hverken barndom eller Frogner, men en billedkunster med 50-årskrise og homofile galleristvenner." For dette er ingen Saabye Christensen-roman slik vi har blitt vant til dem. Ingen sårbitter oppvekstskildring denne gang. Romanen er dystrere og mer morbid.
Peter Wihl, hovedpersonen i romanen, ble en gang spurt om hva han ville valgt, enten å miste synet eller hørselen. Og som vellykket kunstner vil han jo slippe å miste synet, for uten synet blir han ingenting. Og Peter Wihl vil virkelig gjøre mye for å beholde synet. Han elsker datteren og konen sin, men han setter dem til side for å beholde kunsten.
Det tok lang tid før jeg skjønte hvor boken skulle, sikkert langt over hundre sider, og da jeg så hvor vi skulle, ønsket jeg inderlig at vi kunne snu. Makabert, kynisk og grusomt, men vakkert. Og den siste setningen er jeg ganske sint over. Jeg synes det var en helt unødvendig maktdemonstrasjon. Men romanen anbefales likevel.
Les forresten Dagens Næringslivs anmeldelse.
Jeg må nok lese denne en gang, men har så mye annet som jeg skal lese først… Og den kommer nok uansett ikke opp til Halvbroren i mine øyne. Når kommer omtalen din av den forresten?
Comment by marte — July 23, 2007 @ 11:58 am
Fnis. Jeg ventet vel bare på at Halvbroren skulle nevnes. Den kommer sikkert snart. Jeg skal bare kommentere sommerens leste først.
Comment by Siri — July 23, 2007 @ 12:55 pm
Var det ikke …ekkelt at det var den samme plageånden fra barndommen som stilte han det essensielle spørsmålet, som faktisk utførte operasjonen? uuuuugghh. Symbolsk på et vis jeg ennå ikke har klart å definere.
Comment by glamourbibliotekaren — July 23, 2007 @ 12:59 pm
Grusomt, men nå avslører du jo ganske mye.
Comment by Siri — July 23, 2007 @ 1:43 pm
pyttsann, ikke SÅ mye
Comment by glamourbibliotekaren — July 23, 2007 @ 6:30 pm