GenBoken om Gen Nakaoka, en gutt som vi følger under oppveksten i Hiroshima under andre verdenskrig, leste jeg første gang da den kom ut rundt 1986, tenker jeg. Det var ganske sterk kost for en tiåring, selv om jeg i dag er glad jeg leste den. Når jeg nå har lest den på nytt, skjønner jeg at den har gjort et stort inntrykk på meg, for jeg husker bildene veldig godt. Atombomben, når den faller ganske langt ut i boken, gjør meg så kvalm.

Men om Gen: Gen er en ung gutt av fattig opphav og livet hans blir ikke akkurat lettere under krigen. Det er lite mat, og lettere for familien blir det ikke av at Gens far svært uttalt er mot krigen og Japans deltagelse. Han, og også resten av familien, blir stemplet som æreløse og forrædere og slitet blir derfor større. Ingen hjelper dem.

Jeg anbefaler denne, også, jeg. Den er min tredje tegneserieroman så langt (Maus og Persepolis har jeg lest for en tid siden - sjekk vestremargen), og dersom noen kan tipse meg om noen flere vil jeg være svært takknemmelig.