Bookhouse girls

Under festivalen fikk jeg denne i heftet utgave som frieksemplar. Min er bare litt styggere med et bredt oransje felt hvor det står at jeg ikke får lov til å bruke utdrag eller sitere fra boken. Så jeg skal vel ikke gjør det, da. Dessuten står det et lite sitat fra Karl Ove Knausgård om at denne boken er en strålende debut. Ok. Jeg er egentlig ikke så begeistret for sånne anbefalinger fra andre forfattere på forsiden av bøkene, men siden jeg liker Knausgård, håpet jeg jo jeg skulle like denne også.

Romanen har tre fortellinger som fortelles parallelt, men de er så stokket at det meste blir et virvar, som man kanskje kunne tro gjenspeiler litt av Edwards, hovedpersonens oppfattelse av verden. Forfatteren selv motsier denne teorien, her i intervju med Dagbladet: "Joda, men det handler mer om at jeg ikke kunne skrive da jeg begynte, smiler Reed Flatjord. (…) - Hver gang jeg skulle videre i historien, begynte jeg på et nytt kapittel. Jeg kunne ikke bruke avsnitt som litterært verktøy ennå. Det handler egentlig om at jeg ikke visste hva jeg drev med." 

Men altså: Edward Nansen kommer fra gode, men noe forkvaklede, kår. Han er nå 50, selv om han på ingen måter virker som han er 50. Det virker ikke som om dette er fordi Reed Flatjord bevvist har gjort ham naiv. Han besøker stadig Bellevue, et sted der beboerne stadig holder på med potettrykk. Bellevuebesøkene er en direkete konsekvens av at det rakner for ham til stadighet og at han ser sine døde Oldeforeldre litt for ofte, samt en litt skummel ku som heter Thomas, og en ekkel gutt som heter Pissepisse. Men Edward Nansen ønsker seg litt mer substans. Blant annet ønsker han å ta kontakt med sin 10-årige sønn, som han bare har sett en gang.

Boken er ganske komisk, selv om alt er på randen. Personene spiser veterinærmedisiner beregnet på fødende hopper som det var vitaminer, de opererer hverandre med ostepop på hendene og det hele er i ferd med å gå helt opp i limingen. Det største problemet, slik jeg ser det, er at boken er noe sånt som 150 s. for lang. Mot slutten ble jeg litt lei, og det fortjener den egentlig ikke. For boken er bra den, den er god skrevet.

Aller best liker jeg bakgrunnshistorien, den er veldig godt skrevet. Og det originale i språket - Reed Flatjord evner virkelig å være kreativ. Så til neste gang, for jeg håper faktisk det blir en neste gang, håper jeg har kutter ytterligere 150 sider av den planlagte historien og tar med seg det flotte språket sitt.