I dag er dagens dikt to, et fra hver av årets vinnerne av Doblougprisen, nemlig Jan Jakob Tønseth og Arvid Torgeir Lie:
Jan Jakob Tønseth:
Vintersolverv
Himmelen kysser jorden,
sin brud.
Dette er den golde stund
der is og stjerner møtes.
Solen er medskyldig.
Den brenner et annet sted.
Med ett,
ved den ytterste berøring,
står bruden stille.
Så vender hun sitt ansikt.
Natten skal briste.
__________________________
Arvid Torgeir Lie:
Frasene
Tett står muren av fraser rundt oss,
dei foraktlege frasene -,
eller er dei kanskje ikkje så foraktlege
som vi vil ha det til?
Dei seier då noko.
Òg i dei mest slitte frasene
ligg eit innhald.
Òg i dei ligg ein sannhet gøymt.
Men kva for ein sannhet?
Dette teier dei om.
Av den grunn våger ikkje folk
å bygge på frasene.






















































Jeg elsker Tønseth.
Comment by Mimosa — June 5, 2007 @ 8:38 pm
Huff, begge disse diktene syntes jeg var ganske pinlige. De ga meg mer et bilde av fjortisjenter som forsøker å være dype i dikt enn to prisvinnere.
Comment by Pnin — June 6, 2007 @ 6:57 am
Jeg vet ikke om disse er representative, bare sånn at det er sagt, jeg tok bare de jeg hadde tilgjengelig.
Comment by Siri — June 6, 2007 @ 7:43 am
Jeg synes det første diktet, av Tønseth, var veldig fint. Fikk lyst å sjekke ut mer av ham.
Comment by marte — June 6, 2007 @ 8:24 am
Jeg kan sikkert legge ut et Tønseth-dikt til en av dagene.
Comment by Siri — June 6, 2007 @ 8:30 am
Hvilken samling er dette diktet fra?
Comment by marte — June 6, 2007 @ 9:20 am
Tønseths dikt er hentet fra Referanser (fjerne og nære), Lies fra Sju svingar opp.
Comment by Siri — June 6, 2007 @ 9:23 am