Planen i dag var å få med seg Edvard Hoem og Trond Tendø Jacobsen som skulle snakke om den vanskelige kunsten det er å skrive biografisk om egne familiemedlemmer; Det ømtåliges kunst. Jeg ville også sett Jytte Kaarsbøl, en debatt om troskap mot det norske, samt en annen debatt om essay-genren - de troløses genre. Men i dag har slavet på min egentlige jobb, samt at jeg gjort min frivilligplikt. Den posten jeg kunne rukket - Hoem og Tendø Jacobsen - var overfull, og det burde jeg jo regnet med. Jeg har hatt en lang sesjon på festivalkontoret, men det har i det minste gitt meg nærkontakt med flere kjentinger. I den grad man skal bli fnisete glad av å se Sara Stridsberg.

Men når det er sagt, så er det vedig morsomt å se Hanne Ørstavik gå rundt i hverdagsgatene mine. I morgen kan det hende jeg legger ut et paparazzibilde jeg tok av Gabriel Fliflet.

Dessuten er det tydelig at hele festivalen har beveget seg opp til konserten med Antony and the Johnsons, for her på festivalkontoret er det ingen. En vennklig sjel ringte fra konserten og lot meg høre ett minutt av konserten. Luremus.

Men nå, snart, er plikten over og Banknatta venter. Jay!