Det skrives en god del i media om krim for tiden. Førstelektor Per Bjørnar Grande gikk hardt ut om krim i Aftenposten i forrige uke. Og han legger ikke fingrene mellom heller: "Krimmen amputerer litteraturen. Ut fra krimmen kommer rykende spenning men null innsikt." Jeg er litt overrasket over at man i det hele tatt klarer å være så kategorisk. For det kan bare ikke finnes god litteratur som også er krim? Krim kan ikke ta opp samfunnsproblemer til debatt? Javel, all krim er ikke bra, men det betyr ikke at all krim er dårlig heller. På lik linje med at all skjønnlitteratur ikke er bra litteratur.
Jeg synes det er bedre at folk leser, uavhening av hva de leser, men det mener visst ikke Grande, for han svarer Dagbladet på dette spøsmålet: "- Skal du først lese, vil du ha noe mer varig. Ellers kan du kan sitte på restaurant, se fotballkamp og få spenning på andre vis." Man går da vel ikke fra krim til Dostojevskij? Eller Proust? Hvorfor må man gi folk dårlig samvittighet på dette punktet også? Ta vitaminpillene dine! Husk alltid to ll-er i alltid! Jogg i trappene! Les gode bøker!
Men at krim tar store deler av markedet ser jeg jo, og at det kan gå ut over andre litterære utgivelser, bør man ta på alvor. Antallet krimtitler har gått opp fra 12 i 1996 til 42 i 2006, og en tredobling på de siste tre årene i følge Dagbladet. Og i følge Edmund Austigard (på samme side) i Den norske Bokdatabasen (som jeg aldri har hørt om før) er det ikke slik at krimutgivelsenen overskygger alt annet: "I 2006 kom det ut 420 romaner mot de 150 krimutgivelsene. Krim er fortsatt en relativt beskjeden sjanger."






















































Helt enig i at det er mye viktigere at folk leser noe de liker, enn at de ikke leser i det hele tatt. Og å forvente at folk skal velge mellom tv/krim og Proust er jo ganske sykt… Gir bare dårlig samvittighet, og det tjener iallfall ikke litteraturen. Folk bestemmer vel selv hva de får varig glede av, det er subjektivt. Alle liker ikke de samme bøkene.
Greit at krim er en relativt beskjeden sjanger sett i forhold til antall utgivelser, men det forandrer jo ikke det faktum at veldig mange gode romaner drukner i omtaler av krim i aviser og andre steder. Særlig oversatt skjønnlitteratur. Og jeg synes det er litt synd at veldig mange leser bare krim, uten å ha lyst å prøve andre ting. Men det er deres valg, uten at de trenger å ha dårlig samvittighet av den grunn!
Comment by marte — May 29, 2007 @ 8:34 am
Litteratur og det å lese kan jo ha mer enn én funksjon. Selv leser jeg ofte (men ikke bare) for underholdningens skyld. Heller en bok enn å stirre på noe hjernedødt på TV, sier nå jeg. Og det er bedre at folk leser noe som ikke er så bra bare de leser. Nei, jeg har virkelig ikke sansen for litteratursnobberi!
Comment by Elin — May 29, 2007 @ 8:44 am
Antall utgivelser sier noe om mangfoldet. Hva folk har tilgang til. Opplag om hva folk faktisk leser. I denne sammenhengen er vel det siste mest intessant.
Klart det finnes gode og mindre gode krimbøker. Men det gjør det da søren meg også i alle andre sjangere. Jeg tenker som læreren til sønnen. Det viktigste er at folk leser og liker det. Det er uansett ikke mulig å presse folk til å lese noe de ikke ønsker.
Comment by Suz — May 29, 2007 @ 9:24 am
Jeg er så uinteressert i krim at jeg ikke en gang gidder forsøk å forstå hva denne debatten dreier seg om. For min del er livet for kort til å lese krim, og så får andre bruke livet sitt på det lesestoffet DE ønsker.
Comment by Pnin — May 29, 2007 @ 12:42 pm
Det viktigste er jo at vi leser. Gleden ved å lese er ikke avhengig av hva vi leser. Krim kan gi vel så store leseopplevelser som såkalt “bra” litteratur.
Comment by m — May 29, 2007 @ 2:48 pm
Krim er ikke en relativt beskjeden sjanger. Man kan ikke måle antall krimbøker i forhold til romaner per idag, men antall krimbøker i dag i forhold til antall krimbøker tidligere. Den statistikken vil høyst sannsynligvis vise at krim utgjør en større andel av skjønnlitteraturen enn noen gang før. Og dette er det altså noen av oss som reagerer negativt på, fordi krim er språklig og litterært totalt uinteressant og nærmest det motsatte av nyskapende. Det er for eksempel helt utenkelig at en krimforfatter skal få nobelprisen i litteratur. Med noen få hederlige unntak står krimen nærmer kiosklitteraturen enn den litteraturen som fortjener å kalles litteratur, og som bringer kunsten og menneskeheten videre.
Comment by Tehme Melck — May 29, 2007 @ 9:36 pm
Jeg er så lei av arrogante kultursnobber som skal bestemme hva som er høyverdig litteratur! Det dreper lesegleden hos mange, og det er vel ikke meningen. Å angripe en bestemt sjanger fører bare til at folk flest – som faktisk setter pris på krim av flere ulike grunner – kommer i forsvarsposisjon. De får iallfall ikke lyst til å lese Proust eller andre bøker som beveger menneskeheten videre… I stedet for å mase om hva folk ikke bør kaste bort tiden sin på, burde man fremheve alle de fantastiske bøkene som finnes og som kanskje ikke får så mye oppmerksomhet i media, sånn at flere oppdager valgmulighetene. Så får det være opp til dem hva de velger å lese. Hvis jeg føler at lesing av kiosklitteratur gir meg et utbytte, så må jeg vel få lov til det. Jeg synes det er synd at krim og chick-lit osv fortrenger annen litteratur fra markedet, men jeg ville aldri finne på å si at disse sjangrene ikke fortjener å kalles litteratur! Og det er jo ikke alle romaner som er så veldig interessante og nyskapende heller akkurat.
Comment by marte — May 30, 2007 @ 8:01 am
Hva er krim? Er Hendelser ved vann krim? Eller er den for godt skrevet?
Comment by Suz — May 30, 2007 @ 10:41 am
Marte: I mitt “lesemanifest”, som jeg hadde på bloggen min 22. mai, sa jeg blant annet: “Jeg prøver aldri å påtvinge andre min litterære smak eller å presse noen til å lese en bok bare fordi jeg liker den. Jeg vet ikke hva som er best for andre enn meg selv. Når det faller naturlig, vil jeg imidlertid gjerne anbefale bøker til andre og selv være åpen for andres anbefalinger.”
Når jeg skriver om krim, er det ikke for å påtvinge andre noe som helst, men for å gi uttrykk for hva jeg selv mener, ut fra min smak og mine preferanser. Det burde være akseptabelt å argumentere på et slikt grunnlag. Og jeg snakker om sak (litterære sjangre), ikke om lesere (personer), mens du går rett på person og stempler meg som arrogant kultursnobb. Akkurat det skjønner jeg forresten godt i dette tilfellet, for jeg uttrykte meg nok litt mer kategorisk enn jeg burde. Selv en kultursnobb som jeg leser selvfølgelig krim også.
Comment by Tehme Melck — May 30, 2007 @ 11:19 am
Tehme Melck: Så flott med litt seriøs diskusjon her
Når jeg snakket om arrogante kultursnobber, så refererte jeg hovedsakelig til den opprinnelige kronikken og alle andre som alltid skal bestemme hva som er bra og dårlig litteratur - men jeg innrømmer gjerne at jeg synes kommentaren din var ganske arrogant. Du skal selvfølgelig få lov til å argumentere ut fra din smak og dine preferanser, det var mer måten det ble sagt på jeg reagerte på.
Jeg tror nok at vi egentlig er ganske enige, når alt kommer til alt. Liker lesemanifestet ditt! Personlig har jeg faktisk alltid vært veldig negativ til krim, syntes det var forutsigbart og dårlig skrevet. Det er først nå i det siste at jeg har funnet noen krimforfattere jeg setter pris på. Og jeg skulle gjerne sett at folk leste mer oversatt skjønnlitteratur, og at andre ting enn krim og lettere romaner troner øverst på salgslistene. Jeg tror ikke du prøvde å påtvinge folk noe som helst, men slik kritikk av krim (eller populærlitteratur generelt) oppfattes gjerne personlig av dem som liker disse sjangrene. Iallfall når kritikken er såpass kategorisk. Har inntrykk av at mange litteraturvitere ser på krim som noe som blir lest av “dumme folk med lav utdannelse som ikke vet bedre” eller noe sånt. Jeg er veldig positiv til en kritisk innstilling til krim og bokmarked osv, men å si at det ikke fortjener å kalles litteratur, eller at det ikke er vits i å lese i det hele tatt hvis man ikke leser en tung klassiker, tror jeg virker mot sin hensikt. Selvfølgelig er noen bøker bedre enn andre, hvis man ser på faktorer som språk, originalitet, innflytelse på andre og lignende, og dette er viktig både å innse og å diskutere. Alt er ikke av like bra kvalitet. Men det aller viktigste for meg er at folk har glede av å lese, uansett hva de leser. Så får man heller prøve å gi dem lyst til å lese alle skattene som ikke når opp på salgslistene
Comment by marte — May 30, 2007 @ 12:08 pm
Som sagt: Jeg tar selvkritikk på måten jeg uttrykte meg på. Det jeg reagerer på med krim, bare for å presisere litt, er den etter min mening uforholdsmessig store representasjonen denne sjangeren har på bokmarkedet akkurat nå. Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn (kanskje blant annet fordi det er en lett sjanger å markedsføre?), og tror det er med på å vende leserinteressen bort fra mye annen litteratur. Diskuterte dette nylig med en bekjent, som i prinsippet er enig med meg, og som er en kresen leser, men også udogmatisk nok til å innrømme at hun nettopp hadde latt seg imponere av en av Robert Wilsons bøker. Så nå har jeg også lånt Wilson på biblioteket.
Comment by Tehme Melck — May 30, 2007 @ 1:07 pm
Det er jo akkurat det jeg reagerer på også, at alt annet drukner i mer eller mindre gode krimbøker. Enten fordi det blir utgitt for mye krim, eller fordi akkurat de bøkene får så mye oppmerksomhet. Det at krim er så populært, fører sikkert til at flere dårlige krimromaner blir utgitt også, fordi krim selger uansett. Og det går ut over litteratur som ikke er så lettlest eller så enkel å markedsføre. Men jeg tror ikke løsningen er å si at hvis man leser krim så kan man like godt la være å lese. Synes blant annet bibliotekene har en viktig oppgave i å formidle og fremheve det som ellers har lett for å forsvinne blant alle bokryggene på hylla.
Comment by marte — May 30, 2007 @ 1:17 pm