Det skrives en god del i media om krim for tiden. Førstelektor Per Bjørnar Grande gikk hardt ut om krim i Aftenposten i forrige uke. Og han legger ikke fingrene mellom heller: "Krimmen amputerer litteraturen. Ut fra krimmen kommer rykende spenning men null innsikt." Jeg er litt overrasket over at man i det hele tatt klarer å være så kategorisk. For det kan bare ikke finnes god litteratur som også er krim? Krim kan ikke ta opp samfunnsproblemer til debatt? Javel, all krim er ikke bra, men det betyr ikke at all krim er dårlig heller. På lik linje med at all skjønnlitteratur ikke er bra litteratur.

Jeg synes det er bedre at folk leser, uavhening av hva de leser, men det mener visst ikke Grande, for han svarer Dagbladet på dette spøsmålet: "- Skal du først lese, vil du ha noe mer varig. Ellers kan du kan sitte på restaurant, se fotballkamp og få spenning på andre vis." Man går da vel ikke fra krim til Dostojevskij? Eller Proust? Hvorfor må man gi folk dårlig samvittighet på dette punktet også? Ta vitaminpillene dine! Husk alltid to ll-er i alltid! Jogg i trappene! Les gode bøker!

Men at krim tar store deler av markedet ser jeg jo, og at det kan gå ut over andre litterære utgivelser, bør man ta på alvor. Antallet krimtitler har gått opp fra 12 i 1996 til 42 i 2006, og en tredobling på de siste tre årene i følge Dagbladet. Og i følge Edmund Austigard (på samme side) i Den norske Bokdatabasen (som jeg aldri har hørt om før) er det ikke slik at krimutgivelsenen overskygger alt annet: "I 2006 kom det ut 420 romaner mot de 150 krimutgivelsene. Krim er fortsatt en relativt beskjeden sjanger."