Russell Hoban: The mouse and his child
Eg vil at nokon skal vente på meg - Anna Gavalda
Det begynner å bli en god stund siden jeg leste denne, og mye av den er allerede på veg inn i glemselen. Det tror jeg ikke den fortjener. Gavaldas debut med 12 noveller fra Paris er bedre enn som så. Hun skriver lett og tydelig, ikke snirklete og sentimentalt, til tross for at temaene er alvorlige og rystende nok. Min eneste innvending er at det er lite variasjon i fortellerstemmen - noveller om henholdsvis aborter, fyll eller et stevnemøte som ender brått grunnet mobilbruk fortelles med litt for like fortellere.
Men ikke for det - noveller som Junior, som er morsom (veldig morsom) og Tarmstreng, skiller seg ut og er virkelig verdt å lese. Og jeg husker dem, godt over en måned senere. Novellen Epilog synes jeg derimot er teit. Men meg om det.
Oversettelsen er god, og det er vel ikke rart siden det er Ragnar Hovland som står for den. Jeg tror jeg har lyst til å lese denne igjen en eller annen gang.
LIkte novellesamlingen gort, men er litt enig at fortellerstemmen er litt lik. Men det er jo en debut, kan sterk anbefale hennes andre bøker!
Comment by Nina — May 15, 2007 @ 9:32 am
Jeg har Eg elska ho liggende hjemme. Planen er jo å lese den snart.
Comment by Siri — May 15, 2007 @ 10:12 am
Har ikke du Saman er ein mindre aleine? Den anbefales også.
Jeg likte novellene kjempegodt, veldig fin oversettelse. Var ikke like begeistret for oversettelsen av Saman er ein mindre aleine, syntes flyten var dårligere, og det var et par småting jeg reagerte på som føltes som en uheldig blanding av nynorsk og bokmål (a-endinger blandet med bare, noe, mye osv.) - men det er kanskje bare fordi begge deler bryter veldig med min egen vestlandsdialekt. Har lagt merke til at mange unge, nynorskforfattere skriver slik nå, og det er sikkert et bevisst valg av ord som ligger nær deres egen dialekt. Og det er jo veldig positivt, jeg må bare bli vant til det
Comment by marte — May 15, 2007 @ 10:46 am
Gavalda er min favoritt! Jeg leste disse novellene på fransk i 2003, og falt fullstendig. Men jeg har aldri lest de på norsk, så tror jeg må lest opp igjen de fransk og så de norske for å se om det med fortellerstemmen stemmer på fransk og. Fine boka.
Jeg er enig i at oversettelsen av Saman er ein mindre aleine ikke er så god, men der har Samlaget ikke brukt Ragnar Hovland, men en dame som heter Tove Bakke. Men jeg må si jeg foretrekker at samme person oversetter bøker av samme forfatter, det er noe med nærheten og persoligheten jeg synes blir bedre av det.
Comment by Birgit — May 18, 2007 @ 7:40 am
Ja, jeg skulle ønske Hovland hadde oversatt den også.
Comment by marte — May 18, 2007 @ 10:11 am