Ymist, Dagens diktMay 31, 2007 10:19 am

I anledning Litteraturfestivalens tema må jeg bare trekke fram det diktet alle siterer her oppe hele tiden. André Bjerkes

Du skal være tro

Du skal være tro.

Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt…

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt hjerteslag?

Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg

da var du tro!

Om meg, Om forfattere, Litteraturfestival, Kulturliv 10:11 am

Dessverre vil denne dagens opplevelser være uten bilder. Jeg lover bot og bedring for dag tre.  

12.00 ble Den norske litterære kanon ble offentliggjort, og den er som følger:

1. Voluspå
2. Snorre Sturlason Kongesagaene
3. Petter Dass - «Nordlands trompet»
4. Ludvig Holberg - «Erasmus Montanus»
5. Henrik Wergeland - «Jødinden»
6. Asbjørnsen & Moe - «Norske folkeeventyr»
7. Camilla Collett - «Amtmandens døtre»
8. Aasmund Olavsson Vinje - «Ferdaminni fraa Sumaren 1860»
9. Henrik Ibsen - «Peer Gynt»
10. Fridtjof Nansen - «På ski over Grønland»
11. Arne Garborg - «Fred»
12. Knut Hamsun - «Mysterier»
13. Sigbjørn Obstfelder - «Digte»
14. Sigrid Undset - «Kransen»
15. Olav Duun - «Menneske og maktene»
16. Cora Sandel - «Alberte og friheten»
17. Tarjei Vesaas - «Fuglane»
18. Olav H. Hauge - «Dropar i austavind»
19. Gunvor Hofmo - «Fra en annen virkelighet»
20. Rolf Jacobsen - «Hemmelig liv»
21. Jan Erik Vold - «Mor Godhjertas glade versjon : ja»
22. Kjartan Fløgstad - «Fyr og flamme»
23. Dag Solstad - «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land»
24. Jon Fosse - «Nokon kjem til å komme»
25. Øyvind Rimbereid - «Solaris korrigert»

Jommen. Jeg har lest fem, nemlig Voluspå, Asbjørnsen & Moes Norske folkeeventyr, Ibsena Peer Gynt, Undsets Kransen og Olav Duuns Menneske og maktene, samt at jeg har lest litt i Obstfelders Digte og litt i Snorre. Jeg skal ikke love at jeg kommer til å lese så mange fler av dem. (Og egentlig er jeg litt forarget over at det bare er fire kvinner på denne listen. Ja, fem da, om man tar med Volven i Voluspå.)

Så til mine festivalopplevelser. Jeg hadde et ganske tettpakketprogram i går.

Først Maja Lee Langvad i samtale med Siss Vik på Kunstmuseet. Maja Lee Langvad debuterte i fjor, i Danmark, med voken Find Holger Danske. Tematikken er adopsjon og danskhet. En liten bok, med stort tema. Genre? Tja, si det. Prosalyrisk, delvis pamflettisk med montasjer, spørsmål, påstander, ordbokoppslag, egne adopsjonspapirer m.m. Hun har blant annet skrevet 20 spørsmål til sin biologiske mor og tilsvarende til sin adoptivmor og seg selv. Veldig store, poengterte og litt såre spørsmål. Et eksempel på et hun har stilt seg selv: "Mener du, at din biologiske mor har svigtet dig, eller mener du, at hun netop ikke har svigtet dig, ved at bortadoptere dig?"

Denne boken vil jeg ha.

Andre post var Norman G. Finkelstien som snakket om hvor lett det egentlig kan gjøres å løse Israle/Palestina-konflikten, han gav oss ekle tall over forholdet mellom palestinske og israelske døde, og han fortalte ogs om Israels misbruk av anti-semittisme.

Så elget jeg videre til Kafé Banken hvor Magnhild Bruheim ledet et Skandinavisk møte mellom danske Janus Kramhøft og norske Atle Næss, som begge har behandlet temaet utroskap i bøkene sine. Janus Kramhøfts bok har akkurat kommet på norsk, og fått god omtale i Aftenposten. Da forfatterene ble spurt om sine favorittbøker om utroskap, og Atle Næss innrømte å ikke ha lest Anna Karenina, ble det nesten buet fra forsamlingen. Er ikke det sprøtt? Jeg har ikke lest den, og jeg antar at minst halvparten av de fremmøtte ikke har gjort det heller. Tullball. Janus Kramhøft trakk fram Damen med hunden av Anton Tsjekhov som det kanskje aller beste han hadde lest, så den bør jeg vel kanskje sette på en eviglang lese-snart-liste.

Så så jeg Erling O. Risa snakke litt for lenge om Casanova. Det skal litt til å skrive 12 binds selvbiografi om seg selv? Jeg kunne i alle fall ikke gjort det, men så har jeg ikke forført og lurt og fikset&trikset så mye som Casanova heller.

Kvelden avsluttet med Valkyrien Allstars. Yay! Hurra og hei. At tre hardingfeler og sang skal svinge så mye, visste ikke jeg. Jeg er blodfan nå. Måtte de få ut en cd snart. Musikk kan høres her.

BokomtalerMay 30, 2007 9:32 am

KnausgårdDet har tatt litt tid for å si det sånn. Fem hundre og nesten seksti sider tar tid, men Knausgård skriver så vakkert. Man dukker ned i det vakre språket og plutselig har man lest noen hundre av sidene. Men jeg strevde med å komme i gang, de første femti sidene var en stor terskel, flere ganger. Tidvis var det også sekvenser som var litt tyngre å komme gjennom. Et par-tre steder er den essayistiske fortellingen om englenes historie fra syndefallet og fram til 1600-tallet, som er hovedfortellingen i boken, litt for tungfordøyelig for meg. Men den er verdt det. Romanen inneholder også gjenfortalte historier fra Bibelen. Blant annet Lots og Noas historier. Men aller best av disse synes jeg fortellingen om Kain og Abel er. En liten mini-roman i seg selv.

Karl Ove Knaugsgårds debutroman, Ute av verden, likte jeg svært, svært god, selv om den plaget meg. For Knausgård plager leseren, og det har vi så evig godt av. Om det er hovedpersonen fra denne boken, Henrik Vankel, som skriver den essayistiske fortellingen om englene, er ikke sagt, men det er nærliggende, og han dukker opp mot slutten av romanen, i et selvpålagt skammens og skyldens eksil.

Og jammen vil jeg ikke, når jeg har lest ferdig koloss nr. to, lese mer om Henrik Vankel.  

(En liten personlig notis: Knausgårds engleforsker besøker på et tidspunkt Capella delli Scrovegni i Padua. Kapellet har noen av de vakreste og mest fargesterke fresker jeg har sett. Byen Padua er i seg selv ikke noe å skryte av, men Capella delli Scrovegni og det gamle universitetet er verdt turen.)

Om meg, Litteraturfestival, Kulturliv 8:15 am

Nøkkelen!Åh! Nå har det begynt. Festivalåpning i går. Jeg vet ikke hvor mye jeg skal si? Arne Treholt holdt hovedforedrag, Valkyrien Allstars spilte kul musikk (og de spiller i kveld igjen!) og Atle Antonsen leste Bukkene Bruse på 45 sekunder, mens noen slo ham i baken, slo på bankebrett på ryggen, og blåste med fløyte i øret hans. Men det som for meg kommer til å stå tilbake om en stund, er at den samme Antonsen, tråkket på en av rosene til Carmen, og at Carmen derfor sang til en rose uten kornblader.

Det viktigste fra Dag I: Festivalpasset som er festet på min høyre hånd.

_________________________________

Arne Treholts innlegg kan leses i Aftenposten. 

Nyheter og nyttigMay 29, 2007 8:15 am

Det skrives en god del i media om krim for tiden. Førstelektor Per Bjørnar Grande gikk hardt ut om krim i Aftenposten i forrige uke. Og han legger ikke fingrene mellom heller: "Krimmen amputerer litteraturen. Ut fra krimmen kommer rykende spenning men null innsikt." Jeg er litt overrasket over at man i det hele tatt klarer å være så kategorisk. For det kan bare ikke finnes god litteratur som også er krim? Krim kan ikke ta opp samfunnsproblemer til debatt? Javel, all krim er ikke bra, men det betyr ikke at all krim er dårlig heller. På lik linje med at all skjønnlitteratur ikke er bra litteratur.

Jeg synes det er bedre at folk leser, uavhening av hva de leser, men det mener visst ikke Grande, for han svarer Dagbladet på dette spøsmålet: "- Skal du først lese, vil du ha noe mer varig. Ellers kan du kan sitte på restaurant, se fotballkamp og få spenning på andre vis." Man går da vel ikke fra krim til Dostojevskij? Eller Proust? Hvorfor må man gi folk dårlig samvittighet på dette punktet også? Ta vitaminpillene dine! Husk alltid to ll-er i alltid! Jogg i trappene! Les gode bøker!

Men at krim tar store deler av markedet ser jeg jo, og at det kan gå ut over andre litterære utgivelser, bør man ta på alvor. Antallet krimtitler har gått opp fra 12 i 1996 til 42 i 2006, og en tredobling på de siste tre årene i følge Dagbladet. Og i følge Edmund Austigard (på samme side) i Den norske Bokdatabasen (som jeg aldri har hørt om før) er det ikke slik at krimutgivelsenen overskygger alt annet: "I 2006 kom det ut 420 romaner mot de 150 krimutgivelsene. Krim er fortsatt en relativt beskjeden sjanger."

YmistMay 24, 2007 3:54 pm

LowdenDet er da noe veldig deilig og lite bramfritt å gi ut en bok som dette? Og når det i tillegg er en ung kvinnelig debutant? Jeg synes ofte de kvinnelige debutantene sniker seg langs husveggene, mens de mannlige har litt lettere for å slå seg på brystet. Denne boken har nesten 630 sider, som attpåtil har gullsnitt. 

Martina Lowden har fått nesten stjernestatus i Sverige med denne, og hun kommer også til Litteraturfestivalen i neste uke. Jeg fikk denne i posten i går, og jeg bør vel har fått lest litt før Lowden-arrangementet.

Ymist 8:49 am

Hvilke tre bøker ville du hatt med deg dit? Hvorfor akkurat disse?

Selv er jeg litt usikker. Kanskje Les Misérables? Knausgård? Undset?

Dagens diktMay 22, 2007 8:52 am

Denne gang av Peter R. Holm:

Ung pike
Dans, bre armene ut
som grener, Se lyset
blomstrer der, Snart
hører dansen opp, beveg
deg, men bli
hvor du er, Dypt
i skyggene står
med korslagte armer
dine ventende år

YmistMay 21, 2007 4:24 pm

… å ikke kjøpe bøker når man er innom to bokhandler i Oslo en lørdag ettermiddag.

Bokstabel Jeg har tatt konsekvensen av bloggposten om Murakami, og følgelig ble Dance, Dance, Dance kjøpt. Omslaget er veldig fint.

Jeg kjøpte også boken til vinneren av Nordisk råds littereturpris, Sara Stridsbergs. Jeg skulle ønske alle bøker er like billige som de svenske. Svensk pocket ligger sikkert noe sånt som 30-40 kroner under norske pocket i pris.

Og sist, og minst, en søt bok jeg fant på Tronsmo: Cat getting out of bag av Jeffrey Brown. 

Hvordan katter krymper:

kattekrymp 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og til alle dere som har Opera, Safari og Firefox, må jeg bare beklage dette lange tomrommet. Hvis det ikke er her, mister alle explorerbrukere en hel post  - den legger seg under bildet av den krympende katten. Forstå det den som vil.

Noen må gjerne forklare meg hva jeg kan gjøre for å slippe det problemet. 

Bokomtaler 4:08 pm

Marian KeyesAnna Walsh er i Irland, bandasjert og med et skadet kne. Hun spiser piller og gråter. Mannen hennes er igjen i New York, og er av en eller annen grunn vanskelig å få tak i. Han svarer ikke på telefon, og familien hennes vil ikke snakke om ham.

Dette er fjerde bok om en av de fem søstrene Walsh, og dessverre fikk ikke Anna, den nest yngste, lov til å ha boken helt for seg selv. Yngste søster Helen får en ufortjent stor plass, med en detektivhistorie, som ikke er morsom nok.  

Man vet jo hva man får, sant? Det er morsomt, fort lest, og ikke så veldig utfordrende. Og denne kunne godt vært 200 s. kortere, uten at det hadde gjort noe.

(Og det var ganske godt å lese noe veldig lett etter den tungfordøyelige The Short Day Dying.)  

Ymist, Om forfattereMay 18, 2007 8:27 am

MurakamiNei, jeg har ikke lest Haruki Murakami - jeg er kanskje den eneste i hele verden som ikke har gjort det? Det er i alle fall inntrykket jeg har. Alle må liksom lese Murakami. Alle har lest og alle har likt.

Ikke aner jeg hvor jeg skal begynne heller? Det er så mange titler; Hear the Wind Sing, Pinball, 1973, A Wild Sheep Chase, Hard-Boiled Wonderland and the End of the World, Norwegian Wood, Dance Dance Dance, South of the Border, West of the Sun, The Wind-Up Bird Chronicle, Sputnik Sweetheart, Kafka on the Shore, After Dark.

Hvilken er den riktigste førsteboken? Jeg er åpen for alle innspill. Ja, rent bortsett fra Pinball, 1973, antagelig. Den Pinball, 1973 er visst litt vanskelig å få tak i. Fire brukte på Amazon går til den nette sum av 195 dollar.

Ymist, Om forfattereMay 16, 2007 12:26 pm

Har du lest? Jeg har ikke, men så er jeg jo ikke så flink til å lese krim. Etter å ha lest en artikkel i Aftenposten, om at Nordstedt, Larssons forlag har lagt ut korrespondanse med nå avdøde Stieg Larsson, må jeg jo si jeg i det minste er interessert.

Larsson skriver:
"Jeg har forsøkt å skape hovedpersoner som skiller seg dramatisk fra vanlige figurer i kriminalromaner. Derfor har Mikael Blomkvist hverken magesår, alkoholproblemer eller angst. Han lytter heller ikke på opera eller har underlige hobbyer som bygging av modellfly eller lignende."

 

En krimhelt som ikke har magesår? Er det virkelig mulig? Jeg trodde det nesten var et genrekrav.

Ymist 9:24 am

Litteraturfestivalen, Nitimen og Dagbladet vil la folket kåre Norges beste bok. Folket selv har lansert kandidatene, som er klare i dag, og de er som følger:

Alberte og Jakob, Cora Sandel
Beatles, Lars Saabye Christensen
Berlinerpoplene, Anne B. Ragde
Halvbroren, Lars Saabye Christensen
Kristin Lavransdatter, Sigrid Undset
Markens Grøde, Knut Hamsun
Mengele Zoo, Gert Nygårdshaug
Pan, Knut Hamsun
Peer Gynt, Henrik Ibsen
Sult, Knut Hamsun

Overraskende nok er det en god del klassisk litteratur, og det er tydelig at Folket liker Hamsun. Nå skal det stemmes på én av disse. 

Mer spennende tror jeg det blir når Den norske litterære kanon med de 25 beste norske titlene gjennom all tid blir offentliggjort under Litteraturfestivalen om under to uker.

Ymist, Bokomtaler, Bøker jeg anbefaler 8:52 am

The short day dyingSusan Hill ga bort ti eksemplarer av denne boken etter at hun selv hadde lest og likt den, og det forstår jeg godt, for denne boken har jeg lyst til å få så mange som mulig til å lese.

At den er et debutantverk, er nesten vanskelig å forstå - boken er fullendt og finslipt, og vakker. Peter Hobbs har skrevet lekpredikanten og smedlærlingen Charles Wenmomoths personlige dagbok for året 1870. Ordet er hele tiden Charles’, noe språket gjenspeiler. Det er ikke et lærd språk, mange setninger skrives i samme, og det mangler fullstendig kommaer. Visstnok er språket inspirert av Bibelen og Hobbs egen oldefars dagbøker. Det er ikke fullstendig stream of consciousness, men ikke helt lettlest likevel. Det tok meg litt tid å komme i gang med boken på grunn av det, men jammen er jeg glad jeg klarte å knekke ‘koden’. Skrivemåten gjør sitt til at lesetempoet holdes nede, og det fortjener virkelig historien. Alle ordene er viktige her, selv om den ytre handlingen ikke er så stor.

Charles er ivrig i troen og bruker søndagen og all fritid til å gå store avstander for å preke, besøke syke og døende, og for å henge opp pamfletter for å frelse flest mulig sjeler. Spesielt setter han pris på å besøke blinde og syke Harriet French. Charles ønsker så inderlig å hjelpe menneskene, men han fortår dem ikke, og han forstår vel heller ikke sine egne føleser. Vi møter ham i en krise - i tvilen på Gud og egen tro, og i fortvilelsen over sin materielle stand. Han går og går i det vakre landskapet og søker Gud. Naturen er viktig for Charles, og den er utrolig vakkert beskrevet i boken.

Konklusjon? Les den!

Soundtrack: Sufjan Stevens’ Seven Swans føltes som et riktig valg som soundtrack. Seven Swans er kanskje Sufjans vakreste utgivelse, siden han faktisk har klart å begrense uttrykket sitt noe. Den er lavmelt og full av bibelske under- og overtoner.  

BokomtalerMay 14, 2007 7:04 pm

Anna GavaldaDet begynner å bli en god stund siden jeg leste denne, og mye av den er allerede på veg inn i glemselen. Det tror jeg ikke den fortjener. Gavaldas debut med 12 noveller fra Paris er bedre enn som så. Hun skriver lett og tydelig, ikke snirklete og sentimentalt, til tross for at temaene er alvorlige og rystende nok. Min eneste innvending er at det er lite variasjon i fortellerstemmen - noveller om henholdsvis aborter, fyll eller et stevnemøte som ender brått grunnet mobilbruk fortelles med litt for like fortellere.

Men ikke for det - noveller som Junior, som er morsom (veldig morsom) og Tarmstreng, skiller seg ut og er virkelig verdt å lese. Og jeg husker dem, godt over en måned senere. Novellen Epilog synes jeg derimot er teit. Men meg om det.

Oversettelsen er god, og det er vel ikke rart siden det er Ragnar Hovland som står for den. Jeg tror jeg har lyst til å lese denne igjen en eller annen gang.