I dag døde Maria Gripe, eller sovnet inn etter lang tids sykdom som NTB og Aftenposten skriver i sin nyhetssak. Svenska Dagbladet skriver mer om henne.

Hver gang meldingene om døde forfattere kommer, blir jeg litt trist. Nei, hun har kanskje ikke skrevet så mye de siste ti årene (siste bok kom i 1997), men jammen har de 38 bøkene hennes betydd mye for mange barn, og de jeg har lest har betydd mye for meg. Kanskje spesielt Skyggen-serien og Agnes Cecilia. (Hjelpes meg så skummel den var, både som hørespill i Barnetimen og som bok. Da klokkene gik bakover måtte vel alle grøsse?) Men også Glassblåserens barn var viktig og det som en gang var en julekalender på svensk tv, Trolltider, som hun og datteren skrev manus til. Jeg kassetten med en del av musikken fremdeles. Ellers bør man selvsagt nevne Elvis-bøkene, og Nattpappaen og Pappa Pellerins datter, og, ja, det er virkelig nok å ta av.

Sorgfull, ja, men jeg ble riktignok ikke så revet over ende denne gangen, som da jeg i en alder av åtte år fikk melding om at André Bjerke var død. Jeg sørget sånn, gråt og gråt. Det var jo selvsagt barneversene hans som bygget opp grunnlaget for en slik sorg, men i dag, etter å ha blitt bedre kjent med ham som lyriker, forfatter og oversetter, ville jeg nok sikkert blitt temmelig betuttet i dag også.