Såh? Ikke hørt om den kanadiske forfatteren Barbara Gowdy? Til tross for at jeg har nevnt henne i bloggen før? Joda, det var riktignok bare en setning om henne i den posten, og hun fortjener så mye mer. Derfor dette. Jeg vil først og fremst trekke fram hvor mangfoldige bøkene hennes er. De er humoristiske, groteske, triste og vakre. Hun har et vakkert og beskrivende språk. Hun er et funn. Merittlisten hennes er som følger: Through the Green Valley, Falling Angels, We So Seldom Look On Love, Mister Sandman, The White Bone, The Romantic, og til slutt Helpless som kommer i år. O’lykke!

Mister Sandman, Det hvite beinet og Falne engler er utgitt på norsk. The romantic også, men den norske tittelen er Abel og Louise. Dessverre ser det ut til at alle oversatte bøker er utsolgt fra forlaget, men jeg vil si at det ikke er vanskelig å lese henne på engelsk. Om man da ikke har full engelsksperre, for i så fall er de oversatte tilgjengelig på biblioteket. Falne engler har blitt filmatisert, det samme har tittelnovellen fra We so seldom look on love har også blitt, med tittel Kissed, samt en av de andre novellene, 93 million miles away (Arousal), uten at jeg har sett dem. Har du? Legg igjen kommentar!

 

 

 

Før jeg begynte denne bloggen leste jeg The white bone, om den unge elefanten Mud. Ville du tro meg når jeg sier at en bok fra elefanters synsvinkel kan være fengende? Jeg trodde vel egentlig ikke det, må jeg innrømme, men Gowdy tar elefantenes liv på alvor, og lar oss bli kjent med dem på en ny måte; med deres mytologi, tanke- og levesett. Hun viser oss en liten elefantflokk på leting etter et mistet familiemedlem på savannene, de strever for å finne vann og mat, og de leter etter The safe place, hvor de kan leve helt trygt for The hindleggers (menneskene) som masakrerer flokkevis av elefanter for å få tak i støttenner og elefantføtter. Boken har kart, ordliste og fotnoter, men det er ikke irriterende. Langt derifra!

Første del av den oversatte romanen, kan du lese her. Et nettmøte med henne finnes her.

 

Og så til boken jeg har lest nå sist, We so seldom look on love. Jeg er i sannhet litt målløs, tror jeg, for hvilken bok! We so seldom look on love er en novellesamling med rett og slett litt odde karakterer, de er som om de er hentet et freak show, og en av dem er også det. Novellen Sylvie handler om en kvinne som har to ekstra ben, som hadde jobb på et freak show, fram til en doktor kommer og "redder" henne, en annen handler om en mann med to hoder, som til slutt hogger av seg det ene. Jeg er litt usikker på hva jeg skal si om tittelnovellen, som handler om en ung, nekrofil kvinne. Den er trist, vakker og forferdelig ekkel.

I det store hele har jeg vært helt fortapt i denne boken, og jeg anbefaler den virkelig om du vil ha en opplevelse litt utover det vanlige, men kanskje ikke om du er en tander sjel?

Soundtrack: Barbez’ folk-Brecht/Weil-kabaret, spesielt deres andre selvtitulerte album, Barbez. Lytt litt her.

Min neste plan er å få tak i Falling Angels.