Hvor irriterende er det ikke å komme halvveis i en bok før man kommer på at man har lest den før? Nå er dette riktignok en ganske bra bok, som det ikke skader å lese på nytt, så det er ikke til forkleinelse for denne romanen når jeg skulle ønske jeg kunne brukt helgens lesetid på noe annet.

Vill ni åka mera handler om den nylig blinde David og Bergljot, Berg, som blir kjent når Bergljot kommer fra Blindeforbundet med blindehund til ham. Romanen begynner med at Bergljot sitter innelåst på Davids bad, i ferd med å forlate ham, og David forteller litt desperat sin egen historie, deler av hennes historie, men også hans foreldre og besteforeldres historie. Han forteller om faren, en ung jøde som ble gjemt i en kasse i en kjeller i Oslo under krigen, en i utgangspunktet god, men likevel grusom handling. Han forteller også om sin mors utroskap, sitt eget havarerte samboerskap, og det dødfødte barnet samboeren føder.

Jeg synes nok at romanen blir litt grunn av og til - vi får ingen forklaring på hvorfor Bergljot frivillig utsetter seg for nedverdigende seksuelle opplevelser, og forholdet David har til samboer virker litt flatt for meg. Jeg skulle vel egentlig ønske hun kunne skrevet lengre og hatt større dybde.

Anmeldelse fra Vinduet.