Bookhouse girls

Vi har alle våre måter å konsumere litteratur på. Én måte vist her av Ragnvald Snusen, Esq. Offer: The history of love, Nicole Krauss.

Dagens beste tips fra kompis er denne t-skjorten. Foreningen !les har en viktig forbundsfelle i dette marsvinet.

De fleste har kanskje fått med seg dette nå, men Christopher Tolkien har altså gjort ferdig nok en bok som J.R.R. Tolkien ikke ble ferdig med før han døde. The Children of Húrin lanseres 17. april, mange hjerter verden over gleder seg. Boken skal visst illustreres av Alan Lee, designet Ringenes Herre-universet for Peter Jacksons filmer. Lese mer kan du gjøre her. I mellomtiden, og altså fram til 17. april, kan vi jo hygge oss med Ringdrotten?

Bildet er for ordens skyld J.R.R. Tolkien og ikke sønnen.

Dagens dikt er Rolf Jacobsens, i anledning jubileumsåret. Det er hentet fra samlingen Nattåpent.

Det var her -
Det var her. Akkurat her
ved bekken og det gamle nypekjerret.
Sen vår iår, rosne er bleke ennå,
nesten som kinnet ditt
den første morgenen bak døden.
Men det kommer,
bare lyset, bare duften, bare gleden
kommer ikke.

Men det var her
og det var kveld og det var måne,
bekkesildr
sånn som nå. Ta hånden min,
legg armen der.
Så går vi da
sammen i sommernatten, tause
mot det som
ikke er.

Siden store deler av Norges befolkning har tatt på fredagshetta, vil jeg bidra med noen litterære fredagsadspredelser.

Til venstre er det bilde av Helium, som opptrer i fire korte animasjonsfilmer på denne siden, sammen med en svært lite lystig August Strindberg, med tekster fra Inferno. Min favoritt er denne. Siden har også egen "on demand"-butikk med artikler som buttonen til venstre.

Det skal nok bli plass til litt lesing i helgen, men store deler av lørdagen min vil nok bli viet Arcade Fire-konsert. Klikk på 4. Black Mirror på denne siden. Enjoy!

 God fredag!

Jeg er ikke flink til å holde oversikt over alt jeg skal lese, derfor denne nye kategorien: Leseliste. Det er selvsagt tusen andre bøker jeg også har planer om å lese, men disse står på listen for umiddelbar framtid, i prioritert rekkefølge:

Marcus Zusak: The book thief
Leser nå. Aiaiai! Den er så bra!

Karl Ove Knausgård: En tid for alt
Siden Knausgård har blitt etterspurt, rykker han stadig framover i køen.

J.M. Coetze: Vanære
Må leses før den skal leveres på biblioteket.

Barbara Kingsolver: The Poisonwood bible

Günter Grass: Blikktrommen
Denne har jeg jo lest en god del av, men på et tidspunkt falt jeg av, men jeg tror jeg kan begynne omtrent der jeg slapp

I anledning min nye, flotte venstremarg, får dere et dikt av Jan Erik Vold fra diktsamlingen S.

Så tok vi en stein
Vi stod og så
vannet som lå
stille, himmelen/åsen
speilet

seg der. Så tok vi
en stein og kastet
den uti: Ringene spredde
seg, ringene spredde seg, ringene

spredde
seg - også
inni
oss. De sprer seg ennå.

Såh? Ikke hørt om den kanadiske forfatteren Barbara Gowdy? Til tross for at jeg har nevnt henne i bloggen før? Joda, det var riktignok bare en setning om henne i den posten, og hun fortjener så mye mer. Derfor dette. Jeg vil først og fremst trekke fram hvor mangfoldige bøkene hennes er. De er humoristiske, groteske, triste og vakre. Hun har et vakkert og beskrivende språk. Hun er et funn. Merittlisten hennes er som følger: Through the Green Valley, Falling Angels, We So Seldom Look On Love, Mister Sandman, The White Bone, The Romantic, og til slutt Helpless som kommer i år. O’lykke!

Mister Sandman, Det hvite beinet og Falne engler er utgitt på norsk. The romantic også, men den norske tittelen er Abel og Louise. Dessverre ser det ut til at alle oversatte bøker er utsolgt fra forlaget, men jeg vil si at det ikke er vanskelig å lese henne på engelsk. Om man da ikke har full engelsksperre, for i så fall er de oversatte tilgjengelig på biblioteket. Falne engler har blitt filmatisert, det samme har tittelnovellen fra We so seldom look on love har også blitt, med tittel Kissed, samt en av de andre novellene, 93 million miles away (Arousal), uten at jeg har sett dem. Har du? Legg igjen kommentar!

Før jeg begynte denne bloggen leste jeg The white bone, om den unge elefanten Mud. Ville du tro meg når jeg sier at en bok fra elefanters synsvinkel kan være fengende? Jeg trodde vel egentlig ikke det, må jeg innrømme, men Gowdy tar elefantenes liv på alvor, og lar oss bli kjent med dem på en ny måte; med deres mytologi, tanke- og levesett. Hun viser oss en liten elefantflokk på leting etter et mistet familiemedlem på savannene, de strever for å finne vann og mat, og de leter etter The safe place, hvor de kan leve helt trygt for The hindleggers (menneskene) som masakrerer flokkevis av elefanter for å få tak i støttenner og elefantføtter. Boken har kart, ordliste og fotnoter, men det er ikke irriterende. Langt derifra!

Første del av den oversatte romanen, kan du lese her. Et nettmøte med henne finnes her.

Og så til boken jeg har lest nå sist, We so seldom look on love. Jeg er i sannhet litt målløs, tror jeg, for hvilken bok! We so seldom look on love er en novellesamling med rett og slett litt odde karakterer, de er som om de er hentet et freak show, og en av dem er også det. Novellen Sylvie handler om en kvinne som har to ekstra ben, som hadde jobb på et freak show, fram til en doktor kommer og "redder" henne, en annen handler om en mann med to hoder, som til slutt hogger av seg det ene. Jeg er litt usikker på hva jeg skal si om tittelnovellen, som handler om en ung, nekrofil kvinne. Den er trist, vakker og forferdelig ekkel.

I det store hele har jeg vært helt fortapt i denne boken, og jeg anbefaler den virkelig om du vil ha en opplevelse litt utover det vanlige, men kanskje ikke om du er en tander sjel?

Soundtrack: Barbez’ folk-Brecht/Weil-kabaret, spesielt deres andre selvtitulerte album, Barbez. Lytt litt her.

Min neste plan er å få tak i Falling Angels.

Jeg har tidligere skrevet litt om å pakke riktig mengde bøker til en ferie, men jeg må nok innse at jeg har overdrevet en smule denne helgen. Etter opptelling ved hjemkomst hadde jeg åtte - 8 - bøker i bag og håndveske. Temmelig unødvendlig sleping, målet for helgen var venninneprat og tur i skogen. Men på sett og vis er jeg glad jeg slepte på så mange, for da kom jeg jo til å drasse på Mirjam Kristensens bok En ettermiddag om høsten også. En ypperlig avveksling fra en novellesamling jeg kommer tilbake til.

Baksideteksten på omslaget sier det meste: “Hans Olav forsvinner fra Rakel midt i New York.” Genialt - jeg blir ofte sur på omslagene når de enten lover for mye, eller forteller feil ting om romanen. Men dette er altså helt midt i prikk. Egentlig burde jeg sikkert slutte denne omtalen her, kanskje jeg ville vært like genial?

Ekteparet Hans Olav og Rakel er på ferie i New York, og på et besøk på Metropolitan forsvinner Hans Olav fra Rakel, og han kommer ikke tilbake. Han kommer ikke tilbake til hotellet, og Rakel leter i New York, og forsøker å danne seg et bilde av hva som kan ha skjedd. Vi ser hennes skjøre virring og forvirring i situasjonen og handlingslammelsen hun rammes av. Jeg blir helt merkelig revet med av denne boken, jeg har lest den fort og intenst, som man gjør med spennende bøker. Det er underlig for meg at spising og soving og forvirring kan få meg til å lese raskt videre.

Jeg setter Mirjam Kristensens bøker høyt. Til nå har hun gitt ut to sterke, triste skildringer av barn, i tillegg til denne romanen. Jeg synes hun treffer barnestemmene så godt. Spesielt liker jeg De som er ute i regnet, og hun fikk også Tarjei Vesaas’ debutantpris for den første romanen sin, Dagene er gjennomsiktige. Hun skriver veldig godt om savn og sorg, klart, tydelig, og hun gir oss romaner som setter seg, og huskes.

Dagbladet skriver om Levi Henriksen og Tom Egeland som har startet en bloggroman, hvor de selv har skrevet de første kapitlene, og andre, både proffe og amatører. En slags barnetimebok for voksne, altså.

Så, om det kribler i skrivefingeren, bør du melde deg i bloggen og sette igang med ditt neste kapittel.

Til bare å skulle låne to barnebøker, vil jeg si at den følgende listen over biblioteklån kanskje er litt i overkant:

- Arnaldur Indriðason:  Myren
Etter stadige anbefalinger fra venninne, og fra Dovegrayreader. Mitt første forsøk på krim i nyere tid.

 - John M.  Coetzee: Vanære
Coetzee bør jeg vel lese en bok av, sånn bare for å ha prøvd. Og venninnen anbefalte veldig.

 - Jonathan Safran  Foer: Ekstremt høyt & utrolig nært
Venninne anbefalte. Jeg har visst begynt på den en gang, men jeg måtte levere den, så nå forsøker jeg igjen.

 - Russell  Hoban: The mouse and his child 
Etter Susan Hills anbefaling i kampanjen sin for forfattere som fortjener mer oppmerksomhet og høyere salgstall. Venninne var ikke så begeistret. Vi får se etterhvert hva jeg mener.

 - Mirjam Kristensen: En ettermiddag om høsten
Ah. Endelig en bok jeg har valgt selv. Jeg er veldig glad i Mirjam Kristensens litt språk og hennes spesielt gode skildringer av små barn.

 - Magnus Mills: Udyr 
Denne kan jeg ikke huske at jeg lånte en gang. Dette må være venninnens verk, men når jeg sjekker anmeldelsene den har fått, kan det da ikke være et for dårlig lån.

 - Adelheid Seyfarth: Fars hus  
Denne ble valgt først på grunn av sin fine, oransje farge, dernest fordi jeg så det var Adelheid Seyfarth, som er fra samme geografiske område som meg. Nesten. Venninnen mente først også at hun skulle lese den, men så trakk hun seg. Hun vil visst vite hva jeg mener om den før hun leser den selv. Svikeren.

 - Ingvald Svinsaas: Tom i villmarka 
Barnebok med nydelige bilder, om katten Tom. Også etter venninnes anbefaling.

 - Harry Thompson: This thing of darkness 
Stor kladeis av en bok. Venninne anbefalte til andre i husstanden min.

Hvor mange bøker lånte venninnen? Ingen, men jammen er jeg glad hun fikk blåmerker på leggene etter bokposen min.

Og det er nå jeg lanserer dagens tippekonkurranse:
Hvor mange penger kommer jeg til å måtte betale i gebyr når jeg glemmer å levere disse?

(Nå tar jeg helg. Nye meddelelser mandag.)

Fra Lars Saabye Christensens diktsamling Paraply, har jeg hentet følgende dikt:

Erindring om kvelden
når det er opera i radioen
eller mors og fars pust
kommer som vind langs veggene
og stemmene sier halve ord
da vokser barnets øre
som et skjell i natten
og lukker seg om verden

Mulig dette er litt tidlig å planlegge påskens lesning, enn si sommerens, men la oss reflektere litt generelt over ferielesning.

I ferien - velger du lettere bøker enn vanlig, eller tar du med deg den store mursteinen på hytta? Kafka eller Keyes? Og i påsken - leser du krim, eller er det andre genre som stikker seg fram?

Selv har jeg tenkt til å forsøke meg på krim denne påsken, kanskje Peter Robinson? Man må prøve alle ting en første gang.

Glamourbibliotekaren har utfordret meg til å svare på følgende:

1) Hvor mange bøker eier du?
Hoho. Ja, du, det skulle jeg gjerne visst. Ved sist flytting sorterte jeg vekk halvparten av bøkene mine, og sitter nå igjen med tre Billy-hyller (80 cm) som buler og stønner under vekten av bøkene som ble igjen. Og innkjøpet stopper jo ikke. Jo mer jeg orienterer meg innen litteratur, desto mer ønsker jeg meg.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Grundig dokumentert i en post for ikke lenge siden.

3) Hvilken bok var den siste du leste?
Sylvia Plaths Glassklokken. Også kommentert i denne bloggen.

4) Nevn fem bøker som har betydd mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Som Glamourbibliotekaren leser jeg sjelden ting på nytt som voksen, men av gamle gjengangere kan jeg nevne Victor Hugos De elendige, Gerd Brantenbergs St.Croix-trilogi, Madicken, Maria Gripes Skygggen-serie og Michael Endes Momo eller kampen om tiden.

5) Oppfordre andre til fylle ut dette i sin blogg:
Nei, det vil jeg ikke, men jeg kan oppfordre lesere til å fylle ut de samme spørsmålene i en kommentar.

Snurr film!

Jeg kan vel knapt skrive noe om Sylvia Plath, eller om Glassklokken, som ikke er skrevet før. Et kjapt søk på internett viser deg omfanget ganske raskt.

Da jeg var på Norli for ikke lenge siden, og gikk og gresset på hyllene, fant jeg ingen bøker av Sylvia Plath på hennes plass på hylla, men i stedet sto det fire biografier om henne der. Og dette er nok ganske symptomatisk. Hun er myteomspunnet og mye av berømmelsen skyldes nok hennes faktiske selvmord, og selvmordet som tema, som man finner igjen i denne romanen og i resten av diktningen hennes.

Jeg fanges jo nesten av den samme syken selv - jeg skriver jo mer om Plath, enn jeg skriver om romanen jeg akkurat har lest. Jeg vil sitere en artikken i AKA i denne artikkelen om Sylvia Plath:

"Kay Redfield Jamison, professor i psykiatri ved Johns Hopkins University i Baltimore, USA, påpeker at Plath ikke er et litterært ikon på grunn av sitt rike språk og metaforer, eller hennes arbeids oppriktighet. Tvert imot hevder han at Plaths appell dessverre hører til det at hun tok livet sitt, noe som ikke er noe å beundre. Mange er langt mer interessert i å lese om Plath, enn å lese hennes egne tekster. Spesielt unge jenter har, i følge Jamison, vanskelig for å komme lenger enn Plaths biografi."

Men altså, om Glassklokken, kan jeg si følgende:
Unge, lovende Esther vinner et stipend og får en spennende sommerjobb ved et magasin i New York. Noe skjer i New York, og Esther føler seg fremmedgjort sine karrieremuligheter og sin hverdag. Hun blir stadig mer deprimert, hun sover ikke, får ikke skrevet romanen hun begynner på, og forsøker flere ganger å ta sitt eget liv. Etter et mislykket forsøk på behandling og elektrosjokk hos en psykiater, blir hun blir til slutt lagt inn på en psykatrisk klinikk og vi følger en gradvis bedring. Jeg skulle gjerne lest denne romanen uten å måtte tenke på Sylvia Plath selv hele tiden, for slutten av boken er ganske optimistisk.

Kuriosa: Jeg må bare sitere wikipedia, "There are also connections between Plath’s life and the Rosenbergs. Plath was subjected to electroshock, and the Rosenbergs were executed in the electric chair. When she committed suicide, she left her two children behind, as did the Rosenbergs." Stort mindre interessante opplysninger kan man nok lete lenge etter.