En tidvis interessant, og skremmende, fortelling fra New Yorks restaurantverden. Anthony Bourdain, selv kokk, har levd livet, tatt dopet, laget maten og forteller om det. Og det er mye morsomt her, mye ekkelt og mye dop og litt sex.

Jeg syntes den første delen av boka var morsom og bra, men så dabbet det veldig av. Omtrent rundt side 183, tror jeg, og da er det veldig langt til 307. Gjespende og irriterende langt til 307. Jeg leste et eller annet sted på nett at den første delen hadde blitt trykket i en avis først, og jeg må si at den første delen virker mye mer gjennomarbeidet. Og mye mer interessant, det må jeg bare si. Jeg skulle ønske jeg hadde sluttet der, men jeg var litt redd for å gå glipp av kommende gullkorn i den siste tredjedelen av boka.

Men det er en klargjørende bok. Nå vet jeg veldig godt at om jeg skulle finne på å få meg en annen utdanning, blir det nok neppe som kokk, selv om det virkelig var drømmen en gang i ungdomen. Jeg har nok ikke utholdenheten og smerteterskelen. Jeg vet også noe om at man ikke bør kjøpe hollandaise-saus, eller ’discount sushi’. Eller sverdfisk. Grøss og gru.

Les til side 200, det holder i lange baner.