Bookhouse girls

Det fortelles om Hemingway som en gang skrev en veldig kort historie i seks ord:
"For sale: baby shoes, never worn."

Wired har bedt 33 forfattere (scifi, fantasy, horror) om å fatte seg i korthet. Jeg liker spesielt godt denne:

I’m dead. I’ve missed you. Kiss … ?
- Neil Gaiman

Men jeg er litt usikker på hva denne skal bety? Forklaringer ønskes:

Longed for him. Got him. Shit.
- Margaret Atwood

Jeg har brukt helgen på å lese Helene Uris’ De beste blant oss (Stay tuned for anmeldelse) og jeg har brukt en time eller så på Tanum.

Har du hatt en litterær helg? Grei ut!

I går så jeg Bokprogrammet på NRK, sesongens siste program, og jeg er vel ganske ambivalent til Bokprogrammet. Noen programmer er kjedelige, kanskje mest fordi de handler om ting som ikke er interessante for meg, men i går synes jeg det var temmelig interessant.

Vel ble jeg ganske pinlig berørt da Hans Olav Brenner stilte Suzanne Brøgger temmelig tabloide spørsmål. Spørsmål som hun rett og slett ble ganske sint og provosert over, tror jeg. Det var relativt tabloid forrige uke også i intervjuet med Ari Behn.

Men utover det ble jeg veldig interessert i Knud Romers bok "Den som blinker er bange for døden", om egen oppvekst på Falster med tysk mor og dansk far. Slett ikke et bekreftelse på bildet om det joviale Danmark. Les mer om Den som blinker er bange for døden her. Jeg må visst bestille denne, tror jeg.

Jeg fant igjen en liten perle i bokhylla en dag. Selma Lønning Aarøs Fortvilet kreps’72 handler om Selma som snart er tretten. Selma vil feste og drikke og være med på alt som er morsomt. Det vil selvsagt ikke foreldrene hennes at hun skal.

Den lille boken er morsom, spesielt er det en sekvens hvor Selma sniker seg ut tre ganger i løpet av en 16. mai-natt for å være med på fest på kulturhuset. Hver gang blir hun hentet tilbake av faren sin. Tredje gangen kommer hun ikke lenger enn halvveis. "Far min seier helvete. kanskje for første gong i livet." "- Eg kan ikkje lenka deg fast til senga heller, seier han, - men det er freistande."

Selma vil også være kjæreste med Terje. Terje er 22 og har dame. Det kan jo ikke gå så bra.

Anbefales. Varm. Min har innskriften: Til nervøs løve ‘76. Fra stressa tvilling ‘79

Orhan Pamuk ble vinneren, ja. Og jeg hadde til og med hørt om han, selv om jeg ikke hadde lest noe. Wikipedia hadde nevnt det i artikkelen sin om ham 13:03. Imponerende.

Prisen kunngjøres om ikke veldig lenge, og vi venter spent.

For å drøye tiden, og om du har lest Goldings Lord of the Flies, kan du jo spille dette spillet.

Har du ikke lest Golding, kan du følge med på dette afrikanske vannhullet og se om du får se løver, elefanter eller gaseller. Det er tidtrøyte, det.

Etter å ha lest om Maus hos Dovegreyreader, følte jeg at jeg måtte lese. Undertittelen er "Historia til ein overlevande" og er historien til Art Spiegelmans far som overlevende Holocaust, i tegneserieform, eller som grafisk roman om man vil. Boken har i sin tid vunnet Pulizer-prisen.

Dette er en fantastisk bok - jødene er tegnet som mus, herav tittelen, tyskerne er tegnet som litt sinte og slemme katter, polakkene er tegnet som griser. Et høydepunkt er framstillingen av en familie med tysk mor (katt) og jødisk far(mus) hvor barna er tegnet som mus med stripene mammakatten har. Svenskene vi møter like etter krigen er forøvrig tegnet som reinsdyr med store gevirer.

Maus handler altså om Art Spiegelmans foreldre, og deres eldste sønn, i årene fra like før krigen, og helt til de reiser til USA etter krigen. Foreldrene, og resten av deres familie klarer seg lenge uten å bli satt i leir, men til slutt blir de fanget inn og vi følger dem mens de strever og sliter og mister familemedlem etter familiemedlem, også sønnen. Art Spiegelmans far Vladek hadde kun en overlevende bror etter krigen, alle andre var borte. Det er en trist og vondt historie, men det er også svært rørende når Vladek møter igjen sin kone Anja etter lang tid fra hverandre i hver sin konsentrasjonsleir.

Boken skildrer også Art Spiegelsmans eget forhold til faren, som ikke er helt ukomplisert.

I høst har bokhandlene flommet over av krigslitteratur, og man kan kanskje få litt nok, men denne boken bør leses.

Mer om Art Spiegelman.

Hundre års ensomhet handler om familien Buendia og den fiktive columbianske landsbyen Macondo. Forlagssentralen skriver: "Vi følger landsbyens og familiens historie gjennom 100 år, og fortellingen blir til det colombianske folks historie under borgerkrigene på 1800-og 1900-tallet og til Latin-Amerikas og den 3. verdens historie." Joda.

Den er kompakt, full av historier, rariteter, sammensurier, magi og godt språk. Den er komplisert, ikke minst fordi forfatteren har latt seg bruke omtrent fire navn som han har gitt til alle karakterer i boka. Heldigvis finnes det slektstrær og oversikter på nett, ellers kan man fort gå seg vil.

Det tok meg ikke hundre år, selv om det av og til føltes det slik. Denne boken ble litt som å spise kokte gulrøtter - jeg måtte gjennom, og som på sikt sikkert er bra for meg. Jeg syntes det var slitsomt å miste tråden fordi jeg mistet en setning, og så måtte gå tilbake for å finne ut "åja, så det er han som er død? Jøss, det var da en måte å dø på!" For om man hopper over en setning kan man ha mistet mye viktig informasjon, ofte har jeg måttet lese avsnitt på nytt og på nytt. Man må være våken, klar i hodet og helst alene i rommet.

At jeg ikke jubler fra bunnen av lungene mine, kan vel være fordi jeg ikke har løst den sør-amerikanske koden? Sånn snirkle-snirkle blir litt for mye for meg. På bokklubbens sider er det leseranmeldelser, og de er unisont positive. Kanskje dere heller bør lese de anmeldelsene, og ikke denne?

Men til tross for mine innsigelser, er jeg altså likevel glad jeg har lest den.

Brooklyn Follies handler om den kreftsyke eks-livsforsikringsagenten Nathan Glass som trekker seg tilbake til sin fødeby for å leve resten av sitt liv der, om det så blir 2 dager eller 20 år. Han har ingen planer, ingen venner, ingen slektninger. Tilfeldigheter gjør at han kommer i kontakt med sin eks-litteraturstuderende nevø igjen, og dermed også en eks-kunstforfalskende og homofil antikvariatinnehaver, sin grandniese på ni år, og etterhvert også sin datter som han hadde kranglet med, sin eks-rebelske niese som var fanget i en sekt i Carolina, og til og med en kvinne han blir glad i. Han går fra å være en bitter og kynisk ensom gubbe til å bli en snill og omsorgsfull
familiemann, og i ekte Austersk New York-ånd inngår også en roadtrip, en diner og en dragqueen i historien.

Anbefales herved! Særlig om du likte Smoke og Blue in the Face

Bidrag av Glamourbibliotekaren.