Det har vært stille om Den riktige Rafferty, Yvonne C. Kuhns oppfølger til Trikken i ditt liv, som var en av tre vinnere av Gyldendals kjærlighetromankonkurranse. Jeg har ikke sett mer enn et par anmeldelser, selv om det er flere måneder siden den kom. Og en kjapp googling gir meg stort sett linker til artikler som er skrevet i sammenheng med Trikken.

Boken handler om 17-årige Kayleigh, vokst opp i London, sammen med sin noe utsvevende mor, før hun i ni-årsalderen blir hun plutselig sendt til slekt i Norge. Kayleigh har nesten ingen kontakt med moren i perioden før hun får vite at moren skal dø veldig snart. Kayleigh begynner å lete etter historien sin, etter morens historie og den felles historien hun har med faren sin, som bare har sett henne en eneste gang - på sykehuset da han ga henne navn.

Fortellerteknisk treffer Kuhn veldig godt hos meg. Av og til minner det om attersting, på et eller annet merkelig vis. Vi blir kastet litt framover i fortellingen, og det tar litt tid før vi får fylt inn tomrommet. Jeg prøver virkelig å finne en måte jeg kan forklare på, men ordene mine strekker ikke helt til.

Jeg liker den, men føler kanskje at den ikke kommer opp mot debutboka. Dessverre.