Javel. Anne B. Ragde har skamrost denne boken, og det er virkelig ikke rart, for jeg vil tro hun kunne skrevet den selv. Temaene kunne vært hennes, og måten den er skrevet på. Den føles ferdigtygget og er lettlest, og derfor virkelig i grenselandet til kjedelig. Oversettelsen er ganske dårlig, og den burde virkelig vært korrekturlest grundig. Blant annet står det Askild der det skulle være Asger og sånt. Irriterende. Kilisjéene vokser tett.
Kritikerne har jo ropt over seg, men jeg stiller meg ikke i dét hylekoret. Leif Ekle i Kulturnytt/NRK skriver: "Nesten beskjedent leverer Ramsland sin familieroman, i det store og hele utmerket oversatt av Knut Johansen. Men i blant føles det merkelig at han velger å la erke-danske uttrykk uten norsk motstykke stå uoversatt." Akkurat det siste er jeg enig i, men at denne boken er "beskjedent" fortalt kan få meg til å tro at vi har lest forskjellige bøker.









































Russell Hoban: The mouse and his child





































Og jeg stoler på deg og styrer herved unna. Life’s too short
Comment by åse — September 1, 2006 @ 10:28 am
Jeg er så veldig enig med deg. Hundehode var ikke som forventet.
Comment by ingera — October 10, 2006 @ 2:11 pm
Godt jeg ikke kastet bort tid på denne boken da! Dette var en av de jeg hadde tenkt å lese i fjor, men aldri kom i gang med.
Og så kjekt å høre at det finnes andre som ikke er nesegruse beundrere av Anne B. Ragde!
Comment by Pnin — May 29, 2007 @ 4:28 pm
Det var litt morsomt å lese denne omtalen på nytt. Jeg la ikke akkurat fingrene mellom der.
Comment by Siri — May 30, 2007 @ 6:41 am